Verdens klima er i endring og vil i fremtiden endre seg enda mer. Men livene vi lever i dag er tilpasset det klimaet vi er vant til. De passer best til de temperaturene, nedbørsmengdene og havnivåene vi har hatt de siste tusen årene. Derfor er vi nå nødt til å fokusere mer på noe som kalles klimatilpasning.

Hva er klimatilpasning?

Klimaet har alltid vært i endring, og arter har stadig måttet tilpasse seg nye miljøforhold. Klimatilpasning er derfor ikke noe nytt. Det som derimot skiller tiden vi lever i nå fra tidligere år, er at endringene skjer over mye kortere tid. Menneskelig aktivitet har ført til en uvanlig rask oppvarming av jorda, og de siste 50 årene har den globale gjennomsnittstemperaturen trolig økt mer enn i noen annen 50-årsperiode de siste 2000 årene. Det betyr at vi, og artene rundt oss, har det travelt med å tilpasse oss det nye klimaet. Derfor er klimatilpasning en viktig del av nasjonal og internasjonal klimapolitikk. 

Klimatilpasning handler om å gjennomføre tiltak som gjør at vi kan redusere konsekvensene av klimaendringene som kommer, og leve med dem på best mulig måte. Dette innebærer å forberede seg på endringer i vær- og naturrelaterte katastrofer. I tillegg kan man bruke forskning og kunnskap fra tidligere år for å forutse naturkatastrofer før de oppstår. Da må man ta hensyn til både hvordan klimaet er akkurat nå, og hvordan det kan komme til å bli i fremtiden når man bygger nye konstruksjoner. Mange steder må man for eksempel legge til rette for at det kan bli mer nedbør i fremtiden og at sannsynligheten for flom er større. Klimatilpasning betyr også at man bruker mulighetene som kommer når klimaet endrer seg. I Norge kan en lengre vekstsesong enkelte steder for eksempel gi bedre forhold for jordbruk og gjøre det mulig å dyrke arter som tidligere ikke har vært egnet her. 

Hvordan klimatilpasse?

For å kunne forberede seg på fremtidens endringer på best mulig måte er det nødvendig å overvåke hvordan klimaet utvikler seg og naturen responderer. Da kan forskere bedre forutsi hvilke konsekvenser vi vil se i fremtiden. Det gjør at vi kan bygge robuste bygninger som tåler de nye utfordringene. Fordi land og områder er forskjellige, og klimaendringene vil ha ulike konsekvenser for hver av dem, kan man ikke tilpasse seg på samme måte over hele verden. I noen land vil det være gunstig å flytte bebyggelse vekk fra flomutsatte områder, forbedre avløpssystemet og bygge mer robuste og vanntette bygninger. I andre land vil det være mer effektivt å utvikle tørkeresistente jordbruksplanter, plante trær som gir skygge i varme områder og tilpasse bygninger til høye temperaturer.

I Norge må vi i hovedsak venne oss til større nedbørsmengder og mer ekstremvær, som kan skade bygninger og infrastruktur. Samtidig vil vi få lengre somre som gjør at bøndene får lengre vekstsesong. Andre steder, for eksempel sør i Europa, har de hatt flere somre på rad med ekstremt høye temperaturer og lite nedbør. Der må klimatilpasningen skje på andre måter. I land som ligger nær havnivået, som Bangladesh og Tuvalu, vil man måtte tilpasse seg stigende havnivå. I tillegg må man forberede seg på blant annet nye plante- og dyrearter, og på sykdommer som vi ikke har vært vant til fra tidligere. 

Klimatilpasning i naturen

Naturen driver også med klimatilpasning. Det har den faktisk gjort så lenge det har vært liv på jorda. Helt siden dinosaurenes tid har organismer endret seg for å følge utviklingen i klima. Arter og individer som ikke klarer å tilpasse seg fort nok, risikerer å dø. Derfor er det de organismene som er best tilpasset som overlever, og kan formere seg videre. Man kan skille mellom geografiske og evolusjonære tilpasninger. Geografiske tilpasninger betyr at arter flytter seg fordi klimaendringer gjør at de ikke lenger kan bo der de tidligere har bodd, eller at andre områder blir mer attraktive. Evolusjonær tilpasning betyr at individer med egenskaper som passer godt til det nye klimaet, har større sannsynlighet for å overleve og formere seg. Over mange generasjoner kan dette føre til at disse egenskapene blir vanligere i bestanden. Et eksempel er arter som lever i områder som blir varmere, der individer med større toleranse for høye temperaturer kan ha større sjanse for å overleve og få avkom. 

I tillegg kan individer tilpasse adferden sin mens de lever. For eksempel ser man at noen isbjørner på Svalbard har begynt å jakte på reinsdyr i mangel på annen mat. Dette viser at noen arter kan tilpasse levemåten sin når miljøforholdene endres. Men det er ikke bare klimaendringene i seg selv som gjør det vanskelig for arter å overleve. Nedbyggingen av naturen som vi mennesker driver med i dag gjør det vanskeligere for mange arter å tilpasse seg. Dette kan være fordi oppstykkede leveområder gjør det vanskelig å flytte seg, eller fordi det rett og slett ikke finnes store nok leveområder som passer. Dermed blir naturvern også en form for klimatilpasning.

Klimatilpasning er ikke en erstatning for utslippskutt. Jo større utslippene og klimaendringene blir, desto vanskeligere og dyrere blir det å tilpasse seg. Vi trenger derfor både tiltak som begrenser ytterligere global oppvarming, og som gjør mennesker, byer og natur bedre rustet til å møte endringene som allerede kommer.