Tang og tare - en framtidsrettet ressurs!

Publisert 10. oktober 2023 Endret 11. mars 2024

Norge er landet i Europa med mest tareskog. Rundt kysten vår er det beregnet at det finnes 9000 km2 tareskog, som nesten er 20 ganger større enn Oslo by! I flere år har det blitt forsket på ulike måter vi kan utnytte tang og tare. Tang og tare er en bærekraftig ressurs som har potensiale til å erstatte mindre klimavennlige produkter som vi bruker daglig. I tillegg egner Norge seg svært godt som dyrkningsplass. Hva er det egentlig som gjør at tang og tare er så bra for klima? Og hvordan kan det brukes?

 

Som klimaets redning

Fordi tang og tare tar opp CO2 gjennom fotosyntesen, er dyrking av det svært klimavennlig. Når CO2 fjernes fra havet, vil naturens likevekt gjøre at mer CO2 fra atmosfæren vil flytte seg til havet. Slik minsker tare indirekte mengden CO2 i atmosfæren. Planter man en “åker” av tare som er like stor som det gamle Sør-Trøndelag, vil taren ta opp omtrent like mye CO2 som alle klimagassutslipp i Norge!  Tare kan både brukes til å ta vekk karbon fra kretsløpet6 og til å lage produkter. 

 

Tareproduksjon er kortreist og effektivt. Det kan såes i tau og plasseres i sjøen. Plasserer man det på høsten, kan man på forsommeren sanke opptil ti kilo tare for hver meter tau. Det trenger verken gjødsel eller plantevernmidler, tar ikke opp landareal og kan produseres lokalt. I tillegg har det ingen kjente negative konsekvenser for økosystemet rundt dyrkningsområdet, i motsetning til for eksempel fiskeoppdrett som kan påvirke andre arter i havet ved at det slipper ut avfallsstoffer fra matrester og avføring. Det er altså mange grunner til at tang og tare er bærekraftige ressurser, når de brukes i mat, i plast og andre varer.

 

Mat

Som sagt kan tang og tare brukes i mat. Noen steder i Asia har lange tradisjoner for dette, og dersom du har spist sushi, har du kanskje smakt det selv. På internett finnes det oppskrifter på hvordan man kan bruke tang og tare i fiskeburger, på pizza, i supper og mye mer. De fleste typer tare har et høyt jodinnhold. Jod er viktig for stoffskiftet, altså prosessen hvor cellene tar opp energi fra maten vi spiser. Norske undersøkelser har vist at flere unge kvinner, gravide, eldre og vegetarianere har jodmangel. Likevel skal man være forsiktig med å spise så mye tang og tare at man får for mye jod. Man kan godt høste tang og tare selv, men da må man ta noen forholdsregler for å unngå skadelig inntak av tungmetaller.

 

Forholdsregler ved høsting av tang og tare

-       Ikke sank tang og tare nært kloakkutslipp, havner, elver eller forurensede fjorder.

-       Sank bare friske alger, og ikke de som flyter i vannkanten eller ligger tørt på stranda.

-       Skyll den grundig før bruk.

-       Fordi det ikke er forsket nok på innholdsstoffene til brunalger, og det er de som tar opp mest tungmetaller, er det lurt å unngå dem.

-       Utenom dette er alle norske tang og tarer ugiftige.

-       Tips fra en forsker er å starte med artene havsalat, søl, vanlig fjærhinne og grisetangdokke.

 

Illustrasjon: UngKlima

 

Plast og mer

Det finnes flere bruksområder for tang og tare. Dersom det prosesseres, kan man få ut et stoff som heter alginat, og med litt tilsetninger kan det bygges opp til ønsket produkt. For eksempel kan man lage bioplast av det. Bioplast har de samme egenskapene som vanlig plast, men er mindre skadelig for naturen. I motsetning til vanlig plast, er den helt nedbrytbar. Tareplasten kan til og med spises - men smaker ikke noe spesielt. Alginat brukes også som fortykningsmiddel i matvarer. Dessuten inneholder tare mye protein, og kan brukes som fôr i lakseoppdrett. Det er en miljøvennlig erstatning til soya som importeres fra Brasil. Tang og tare kan også brukes til gjødsel, bioenergi, farmasøytiske produkter og mye, mye mer!

 

Sammendrag

Så hvorfor er tang og tare klimavennlig? Det finnes enorme mengder langs kysten vår, og dersom vi dyrker mer vil det ta opp mer CO2 fra havet. Det vokser raskt og er en lokal ressurs. Vi kan bruke det direkte, som en ingrediens i matlaging, eller vi kan dele det opp i mindre byggesteiner og bygge det opp til ønsket produkt, for eksempel bioplast. Det finnes mange bruksområder for tang og tare, og forskerne fortsetter å utvikle disse. Kanskje vil tang og tare være en del av hverdagen din i framtiden?

 

 

Kilder

Andersen, M, Sandmo, E. (28.04.2022). Her dyrker Sintef tare for å redde klimaet. Hentet fra NRK: https://www.nrk.no/trondelag/forskere-ved-sintef-produserer-tare-som-skal-fjerne-co_-_-kan-bli-viktig-for-a-redde-klimaet-1.15944216  

Benjaminsen, C. (01.09.2022). Denne plasten er laget av tare. Hentet fra Gemini.no: https://gemini.no/2022/09/denne-plasten-er-laget-av-tare/

Brantsæter, A. L. (28.02.2022). Jod. Hentet fra FHI: https://www.fhi.no/le/kosthold/fakta-om-jod/

Christie, H. H. (23.02.2021). Taredyrking er i ferd med å bli stor industri. Er vi forberedt? Hentet fra aftenposten.no: https://www.aftenposten.no/viten/i/7K7yPB/taredyrking-er-i-ferd-med-aa-bli-stor-industri-er-vi-forberedt

Havforskningsinstituttet. (09.09.2021). Tareskogforekomster. Hentet fra https://www.hi.no/hi/radgivning/marine-naturverdier-og-tiltak-i-kystsonen/marint-biologisk-mangfold/tareskog

Hind, L. J. (12.04.2023). Slik kan du sanke tang og tare til matbordet. Hentet fra forskning.no: https://forskning.no/havet-mat-nibio/slik-kan-du-sanke-tang-og-tare-til-matbordet/2178193

Pettersen, V. A. (21.04.2021). Klimahåp i havet. Hentet fra Gemini.no: https://gemini.no/2021/04/klimahap-i-havet/

Skjermo, J. Bronch, O. J. (08.09.2020). «Kirkegårder» for tare kan bli nødvendig klimatiltak. Hentet fra gemini.no:https://gemini.no/2020/09/kirkegarder-for-tare-kan-bli-nodvendig-klimatiltak/

Skjermo, J. (u.d.). Norwegian Seaweed Technology Center. Hentet fra SINTEF: https://www.sintef.no/en/ocean/initiatives/norwegian-seaweed-technology-center/

Skoglund, U. (22.04.2020). – Tare kan bli en lønnsom brikke i det grønne skiftet. Hentet fra Gemini.no: https://gemini.no/2020/04/tare-kan-bli-viktig-erstatning-for-olje/

Uggerud, E. (30.04.2018). Alginater. Hentet fra SNL: https://snl.no/alginater

 



Skrevet av

Anahita Koushan

Studerer Industriell design ved NTNU