Sammenhengen mellom naturkrisen og klimakrisen Publisert 01. juli 2024 Endret 18. september 2024 Sammendrag Klimakrisen og naturkrisen henger sammen, og forsterker hverandre. Naturkrisen innebærer tap av økosystem, arter og biologisk mangfold. Arealendringer, overhøsting, forurensing, fremmede arter og ikke minst klimaendringer er de viktigste årsakene til denne utviklingen. Det har blitt anslått at så mye som 20 til 30% av alle verdens arter kan komme til å dø ut på grunn av de klimaendringene som vi mennesker står ansvarlig for. I tillegg bidrar økt befolkningsvekst og høy levestandard til et større press på naturen. Naturen tar opp store mengder med karbon, og lagrer det. Bevaring av natur er derfor avgjørende for å begrense menneskers CO2 - utslipp og konsekvensene av klimaendringer. I tillegg kan naturen beskytte mot ekstremvær. Med klimaendringer vil mengden ekstremvær øke, noe som gjør oss avhengig av et rikt naturmangfold. Ved å se naturkrisen og klimakrisen i sammenheng når man jobber med løsninger, kan man oppnå en bærekraftig fremtid hvor både mennesker og natur trives. Klimakrisen hører vi om stadig vekk, men vi står også oppi en annen og like alvorlig krise, nemlig naturkrisen. Vi bygger ned naturen, og erstatter ville dyr og planter med domestiserte for å tilfredsstille menneskers behov. Naturkrisen og klimakrisen forsterker hverandre. Derfor kan vi ikke løse klimakrisen uten å samtidig ta hensyn til naturen. Er det mulig å skape en fremtid hvor både mennesker og natur er tilfredsstilt og lever i balanse, hvis vi respekterer sammenhengen mellom natur og klima? Hva innebærer en naturkrise? Naturkrisen handler om de stadig økende tapene av økosystemer, arter og naturmangfold. Bare de siste 50 årene har halvparten av jordas naturlige økosystem, både på land og i vann, blitt ødelagt som konsekvens av menneskelig påvirkning. FNs naturpanel (IPBES) har fastslått 5 hovedårsaker til denne utviklingen; Arealendringer, overhøsting, forurensing, fremmede arter, og ikke minst klimaendringer. Befolkningen øker, og i takt øker behovet for mat og naturressurser. I tillegg har levestandarden og ressursbehovet økt de siste årene, både her i Norge og globalt. For å tilfredsstille behovene våre endrer vi naturen og store leveområder. Arealendringer handler kort forklart om hvordan vi endrer naturen fra dens naturlige tilstand, og er enn så lenge den største trusselen mot naturmangfoldet. Det er fordi artene mister de naturlige leveområdene sine. Eksempler på arealendringer er utbygging av boligfelt, gruvedrift, veiutbygging, og jordbruk. Når vi endrer store landområder til jordbruk for matproduksjon, vil dyre- og plantearter miste leveområdene deres og stå i fare for utryddelse. Menneskelig påvirkning på naturen fører til at arter utryddes hele 1000 ganger raskere enn normalt. Vi overhøster ressurser og utnytter hele artsbestander for å brødfø befolkningen og for å tilfredsstille behovene våre. Overhøsting innebærer overdreven jakt, fiske og innhøsting av arter. Måten vi utnytter naturens ressurser på uten å ta hensyn til hva som er bærekraftig og hvordan det vil påvirke økosystemet, er en stor trussel mot naturmangfoldet. Et eksempel på en art som er truet på grunn av overhøsting, er fjellreven. Den ble nesten utryddet i Norge og er truet i hele Skandinavia på grunn av den fine pelsen. Vi ser også at planeten ikke er like vill som den en gang var, hovedsakelig på grunn av overdreven høsting av ressurser og natur. De siste 50 årene har den menneskelige populasjon økt kraftig, mens antallet ville dyr har redusert med hele 60%. I dag utgjør mennesker og de domestiserte dyrene 96% av pattedyr, noe som betyr at kun 4% av alle pattedyr i verden er ville. Vi utnytter og skader naturen for å tilfredsstille våre egne behov. Konsekvensene av dette er mange, inkludert reduksjon og utryddelse av arter, noe som forstyrrer økosystem og skader det biologiske mangfoldet. Forurensing handler om alt fra dumping av avfall på steder det ikke skal dumpes, til avløpsvann som ikke blir renset. Utslipp av kjemikalier, miljøgifter, industriavfall og mikroplast forurenser luft, jord og vann, og er skadelig for et mangfold av arter og natur. Et eksempel på dette er hvordan den økologiske tilstanden i Oslofjorden har forverret seg drastisk de siste årene blant annet på grunn av forurensing fra landbruk, avløp og industri. En fremmed art er en art som ikke hører naturlig hjemme i området. Ikke alle fremmede arter er farlige, men mange kan være dominerende og true de artene som finnes naturlig i området. Lupin er en utbredt fremmed art i Norge, som opprinnelig kom fra Nord-Amerika som en hageplante. Nå endrer den flere norske økosystem og naturtyper, og mange arter har status som truet på grunn av lupin. Det som derimot er på vei mot å bli den største trusselen mot naturmangfoldet i verden er klimaendringer. Stadig økende klimagassutslipp medfører uforutsigbart vær og hyppig ekstremvær. Dette er en trussel mot mange dyrearter som ikke klarer å tilpasse seg de store endringene. Klimaendringer vil føre til endrede levevilkår, og evnen til å tilpasse seg og muligheten til å flytte på seg, vil bli avgjørende for en rekke arters overlevelse. Det er blitt anslått at så mye som 20 til 30% av alle verdens arter kan komme til å dø ut på grunn av de klimaendringene som vi mennesker står ansvarlig for. Klimaendringer påvirker blant annet havet gjennom havforsuring, økte temperaturer og havnivåstigning, noe som truer det marine dyrelivet og økosystem. Koraller er spesielt sårbare for havforsuring og stigende temperaturer. I verden har allerede over halvparten av de grunne korallrevene dødd. Klimaendringer forstyrrer hele økosystem som er hjemstedet til et stort utvalg av artsmangfoldet vårt. Dette vil påvirke hvilke ressurser og verdier vi mennesker kan få av naturen, fordi vi er helt avhengig av en natur som fungerer. Hvorfor trenger vi naturmangfold i en klimakrise? En ting er at naturen er truet, men er det egentlig så farlig? Svaret er et klart ja. Og dette er hvorfor: Bevaring av natur er viktig for karbonlagring. Det meste av karbonet er lagret under bakken, og vil frigjøres ved hogst av skog. Bevaring av gammelskog er også viktig for å hindre utslipp av CO2. Gammelskog defineres som skog som har stått relativt uberørt og som er mer enn 160 år gammel. Til sammenligning blir trær gjerne hogd ned når de er mellom 65 og 120 år. Men trærne fortsetter å binde CO2 lenge etter dette, faktisk helt til de dør. Ei vanlig gran kunne derfor ha fortsatt å binde CO2 i 100-200 år ekstra etter normal hogsttid. Etter hvert som gamle trær dør og nye vokser opp, vil mengden karbon lagret i trærne holde seg relativt stabil, og mye høyere enn i hogstfelt. I tillegg vil mengden karbon i jorda bare fortsette å stige. Våtmark og er også et viktig karbonlager. Faktisk lagrer det over 30% av alt karbon som er lagret på land. Samtidig forsvinner våtmarkene hele tre ganger raskere enn skog, noe som både er et alvorlig klimaproblem og naturproblem. Ikke bare er bevaring av natur et direkte klimatiltak på grunn av karbonlagringen, men har også mange andre viktige funksjoner. Klimaendringer vil med tiden skape mer ekstremvær, som vi må finne måter for å håndtere. Her kan naturen være et viktig verktøy. Myr og våtmark er et godt eksempel på det, for den kan være med på å motvirke både flom og skogbrann. Myra har en stor evne til å ta til seg vann, noe som også fører til at det blir vanskeligere for skogbrann å spre seg. Dersom myra dreneres, noe som vil si at man fører vannet bort fra myra, vil den ikke kunne ha samme effekt. De øverste lagene vil tørke ut, og den vil dermed være mer utsatt for brann, i tillegg til at evnen til å holde på vann forsvinner. Også her er gammelskogen et godt eksempel. Med mer ekstremvær i form av nedbør og flom øker også risikoen for erosjon. Gammelskog har godt etablerte røtter, og er med på å holde jorda mer på plass. Dermed er den med på å hindre erosjon. Økosystemtjenester er tjenester naturen gir oss som vi ikke nødvendigvis tenker over. Eksempler på slike tjenester er rensing av luft og vann, men også mat og materialer. Dette er tjenester man gjerne tar for gitt, men som kommer til å bli mindre av med flere ødelagte økosystemer. En mer mangfoldig natur vil være viktig for at naturen ikke skal kollapse under de endringene vi ser i dag. Med en høy variasjon av arter vil ikke økosystem kollapse ved tap av en art, fordi artens egenskaper kan erstattes av en eller flere andre arter. Men med stadig økende tap av naturmangfold vil naturen være enda mer sårbar for klimaendringer, og konsekvensene av dette vil bare bli tydeligere i tiden fremover. Hvorfor blir ikke naturen tatt mer vare på når vi vet hvor viktig den er? Det som gjør verning av natur vanskelig, er verdisetting. For eksempel er det veldig vanskelig å sette en direkte økonomisk verdi på en uberørt gammelskog, og å tallfeste andre samfunnsmessige goder. Derfor blir viktige naturhensyn ofte oversett når det skal tas avgjørelser om hvordan naturen skal brukes. Utbygging av ny infrastruktur og boliger har en mye tydeligere og håndfast verdi, noe som gjør det enklere å nedprioritere naturens verdi. Dette er med på å skape mange uenigheter med sterke meninger på begge sider om hva som er viktigst å prioritere. Naturmangfold er noe vi mennesker er helt avhengig av, men vår påvirkning har ført til at vi nå står i en naturkrise. Naturen som vi kjenner den, med et mangfold av dyre- og plantearter, er i ferd med å forsvinne. Tap av biologisk mangfold og ødeleggelse av naturen vil føre til flere alvorlige og irreversible konsekvenser for mennesker. For å hindre at disse horrible konsekvensene blir realitet er det avgjørende at vi jobber for å bevare det biologiske mangfoldet og naturen. De fem hovedtruslene mot naturmangfold er arealforandring, klimaendringer, overhøsting, forurensing og fremmede arter, hvor arealendringer og klimaendringer er de største. Selv om det kan virke slik, er ikke klimakrisen og naturkrisen to separate kriser. Det er derfor viktig at man ser dem i sammenheng når man jobber for løsninger som skal bidra til en bærekraftig fremtid. Dette innebærer å satse på fornybar energi og bærekraftig matproduksjon som ikke går på bekostning av natur, minske våre egne utslipp og forbruk, og jobbe for å bevare og restaurere natur. Hvis vi gjør dette, kan både mennesker og natur få tilfredsstilt sine behov og leve i balanse. Kilder Bedin, T. (18. desember, 2022). Arealendringer. Hentet fra ndla: https://ndla.no/nb/subject:1:83ce68bc-19c9-4f2b-8dba-caf401428f21/topic:1:116bf8f9-b9af-4fea-8152-02a2feeaf5a4/topic:1:e4f8be93-1c7e-4635-b395-51f455f75428/resource:4135e698-297c-4fce-9121-06be243ec1bb Dalen, L. S. (23. mars, 2021). Gammel skog kan være viktig for karbonfangst. Hentet fra nibio.no: https://www.nibio.no/nyheter/gammel-skog-kan-vaere-viktig-for-karbonfangst FN. (21. desember, 2022). Naturmangfold. Hentet fra fn.no: https://www.fn.no/tema/klima-og-miljoe/naturmangfold FN. (3. februar, 2023). Våtmarker: jordens nyrer. Hentet fra unric.org: https://unric.org/no/vatmarker-jordens-nyrer/ Frafjord, K. (17. juli, 2023). fjellrev. Hentet fra snl.no: https://snl.no/fjellrev Miljødirektoratet. (11. juli, 2022). Ny rapport om verdisetting av natur. Hentet fra milijodirektoratet.no: https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2022/juli-2022/ny-rapport-om-verdisetting-av-natur/ Miljødirektoratet. (22. november, 2022). Oslofjorden: Tiltaksplan for bedre miljøtilstand. Hentet fra miljodirektoratet.no: https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/vann-hav-og-kyst/vann-hav-kyst-forvaltning/oslofjorden/ Norges Skogeierforbund. (10. februar, 2021). Mer gammel skog. Hentet fra skog.no: https://skog.no/mer-gammel-skog/ Tørrestad, Y. (15. juni, 2011). Svartelistet og uønsket. Hentet fra nrk.no: https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/uonsket-i-norge-1.7674511 Ursin, L. (18. august, 2021). Ekspertintevjuet: - La myra stå i fred. Hentet fra energiogklima.no: https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/ekspertintervjuet-la-myra-sta-i-fred/