Verden står ovenfor et klimaproblem, som vi må stå sammen for å løse. Vi trenger mål og tiltak for å klare dette, og et av disse tiltakene er Parisavtalen.

Parisavtalen er en internasjonal avtale som ble vedtatt i 2015, og trådte i kraft året etter. Målet er å «styrke den globale responsen på trusselen som klimaendringene utgjør» (SNL, 2021). Nesten alle land bidrar offisielt til å nå målene. Tidligere har avtaler for internasjonalt samarbeid for klima blitt vedtatt, men det er kun Parisavtalen som har forpliktelser som gjelder alle land. Parisavtalen består av mange delmål, som kan deles opp i fem hovedpunkter: Forpliktelser, togradersmålet, plan for klimagassutslipp, betaling og tilpasning.

1. Forpliktelser

Det første punktet innebærer at alle land, og ikke bare de rikeste, har forpliktelser. En utfordring med dette er at alle har ansvar, men det er uenighet mellom land om hvem som bør gjøre mest. Historisk sett har rike industriland som Storbritannia, USA og også Norge sluppet ut mye CO₂ som fortsatt er i atmosfæren. Har disse landene et ekstra ansvar for å kutte i utslippene fordi de historisk sett har forurenset mest?

2. Togradersmålet

Det neste er togradersmålet, som går ut på at den gjennomsnittlige temperaturen i verden ikke skal stige med mer enn 2 grader, og helst ikke mer enn 1,5 grader. Temperaturen har allerede steget over 1 grad, og dersom vi ikke kutter ned på dagens utslipp vil den fortsette å stige. 

3. Plan for klimagassutslipp

Den tredje artikkelen er er at utslippene må slutte å vokse snarest mulig. Etter dette skal utslipp i atmosfæren synke, før vi mellom 2050 og 2100 skal være klimanøytrale. Å være klimanøytral betyr at man ikke har større utslipp enn man klarer å fange opp. For at dette skal gå, må man i praksis ha negative utslipp. En metode for det kan være karbon-fangst og -lagring, som går ut på å lagre utslipp fra fabrikker så det ikke slippes ut i atmosfæren. 

4.  Betaling

Den fjerde er at de rikere landene er pålagt å bistå fattige land økonomisk, slik at de kan innføre klimatiltak. Uten den økonomiske støtten er det flere tiltak som kan bli nytteløse. For eksempel hjelper det ikke om noen slutter å selge olje til andre land, dersom forespørselen etter billig fossil energi ikke minker. Da vil landene kanskje produsere egen fossil energi, ettersom dette lettere og billigere enn å gå over til fornybar energiproduksjon. Denne artikkelen innebærer også at det skal komme fram hva som er hvert lands høyest mulige ambisjon for reduksjon av klimagassutslipp.

5. Tilpasning

Det siste hovedpunktet er at alle land må tilpasse seg klimaendringene. Dette innebærer at landene må samarbeide for å dele kunnskap om tilpasning. Det er flere utfordringer med tiltakene, og ikke alltid lett å finne en bærekraftig løsning. Likevel er avgjørelsene som blir tatt mellom landene viktige for å minimere klimaendringene.

Utfordringer

Til tross for disse målene har alle land mulighet til å snike seg unna. Og dersom alle sniker seg unna, vil ikke målene bli nådd. Det finnes en ekspertkomitè som skal følge opp at parisavtalen blir holdt, men de har ikke lov til å straffe noen. I praksis betyr dette at Norge kan skrive under på Parisavtalen, men la andre land gjøre jobben. Derfor vil ikke internasjonale klimaavtaler være tilstrekkelige uten at det er interesse innad i landene.

Hvorfor er da det internasjonale samarbeidet så viktig? For det første påvirker atmosfæren rundt jorden alle land. For det andre har alle land ulike utgangspunkt, og dersom landene hjelper hverandre kan det være gunstig for klimaet på hele kloden. Hvert år arrangerer FN klimatoppmøter med politikere fra nesten hele verden. Der diskuterer de klimaproblematikken og forsøker å samarbeide om løsninger. Samtidig er det viktig at hvert land tar eget ansvar. Altså; tenk globalt og handle lokalt.