Det er fint med internasjonale avtaler, men det finnes ingen konsekvenser dersom de ikke blir fulgt. Det vil si at det er vanskelig å straffe et land dersom det ikke oppfyller forpliktelsene sine fordi det er begrenset hva de andre landene kan gjøre for å straffe det.  Hvis et land slipper ut mer CO₂ enn det har forpliktet seg til, finnes det intet internasjonalt fengsel de kan plasseres i. Derfor er det essensielt med engasjement på hjemmebane. 

Hvis vi ser på utslippene verden har som helhet, så utgjør ikke Norges utslipp en betydelig del. Selv om vi har store utslipp per person, så er vi så få mennesker at det er relativt lite når vi sammenligner vårt utslipp med verdens. Dermed er Norges rolle mot klimaendringene blant annet å stå frem som et godt forbilde og bistå andre land med betydelige høyere utslipp i å minske sine utslipp. Men selv om vi er et lite land, eksporterer vi også store mengder olje og gass til andre land som regnes med i deres utslipp. 

Våre utslipp har noe å si!

Vi har kanskje lave utslipp totalt sett, men i snitt har hver nordmann et utslipp på 7 tonn CO2. Det er mye! Hvis alle i verden skulle hatt like store utslipp som oss så hadde vi trengt 3,4 jordkloder for å få det til å gå opp. Det vil være urettferdig om vi i Norge ikke reduserer våre utslipp, som er veldig store per person, bare fordi utslippet vårt er lite om vi ser på det totale bildet. 

Hva kan Norge gjøre?

Her i landet har vi mye vannkraft og vindkraft som begge er konkurransedyktige energikilder. Mesteparten av energiproduksjonen vår til eget forbruk er fornybar, men mange land i Europa bruker fossile energikilder som kull og gass. Faktisk produserer Norge en firedel av Europa sitt gassforbruk. Vi eksporter altså store mengder fossil energi som ikke regnes med i våre utslippstall når den forbrennes.

Ved bruk av kabler kan vi i tillegg til gass eksportere strømmen vi produserer gjennom vind- og vannkraft til Europa. Dette vil føre til at andre land kan erstatte deler av energiforbruket som kommer fra kull med vind- og/eller vannkraft, i samspill med fornybar energi som produseres andre steder i Europa. Dette vil føre til mindre utslipp på verdensbasis.

Hvis vi klarer å fange og lagre CO₂, vil det være et nyttig hjelpemiddel for å kutte ned utslippene. I dag har vi teknologien, kompetansen og lagerkapasiteten for å gjøre dette, men den er ikke veldig lønnsom.*Per dags dato koster det mer å produsere den enn industrien er villig til å betale for den. Hvis Norge hadde gjort det mer lønnsomt for de som ville tatt det i bruk, for eksempel gitt dem pengestøtte, vil dette ført til at flere tok det i bruk som igjen ville ført til en utvikling i teknologien slik at den blir mer lønnsom. Tenk på batteriene til el-biler. I starten da elbilene kom hadde de kort rekkevidde, men etterhvert som elbiler ble tatt i bruk ble batteriene utviklet og i dag kan de kjøre mye lengre uten å måtte lades. 

​

Et eksempel på et konkret tiltak Norge kunne investert i, er elektrifisering av Nordlandsbanen. Nordlandsbanen er navnet på togstrekningen som går fra Trondheim til Bodø. Per dags dato så går togene på diesel på denne strekningen, og med dette følger det en del utslipp. Elektrifiseringen er dyr og flere eksperter har kommet med forslag om å bruke batterier eller hydrogen istedenfor å elektrifisere banen. Uavhengig av hvilket alternativ man velger, vil alle være mer klimavennlige enn å la banen fortsette å være drevet på fossilt brensel.

Les mer om tiltak her:

• Tiltakstrekanten