Klimagasser og miljøgifter Publisert 09. mars 2022 Endret 17. oktober 2023 Vær kildekritisk! Teksten er over 2 år gammel, og kan inneholde utdatert statistikk. En vinterdag etter jobb, bestemmer du deg for å ta en skitur. Du hiver på deg de impregnerte skiskoene dine, den nye vanntette jakka di og kjører den gamle dieselbilen til marka. Før du tar skiene fatt, smører du godt inn med skismøring for å unngå bakglatte ski i oppoverbakkene. Mange av de gjenstandene vi benytter oss av på en daglig basis er produsert med kjemikalier med diverse egenskaper, med en hensikt om å forbedre produktet. Det brukes for eksempel fluor i skismøring. Disse kjemikaliene kan imidlertid også være skadelige og regnes dermed som miljøgifter. En annen konsekvens av den høye levestandarden vår er mengden klimagasser som slippes ut etter oss. Maten du spiser, bilen du kjører og telefonen du ringer i, medfører alle til utslipp av klimagasser. Miljøgifter er farlige stoffer og kjemiske forbindelser som kan ha en toksisk virkning på mennesker og dyr. Når en plante eller et dyr får i seg miljøgifter vil noen av dem kunne bevege seg opp i næringskjeden. Eksempelvis vil en fisk kunne ta opp en rekke lite nedbrytbare (persistente) miljøgifter i havet, som til slutt ender opp hos de som spiser fisken. Miljøgifter påvirker først og fremst miljøet de befinner seg i, om det er lokal natur eller et økosystem i et bestemt område. Det handler om egenskaper til miljøgiften (hvor vannløselige eller flyktige de er) og miljøets temperatur, høydemeter, og næringskjedene i den, som avgjør hvor langt miljøgiftene kan spres. Noen av de lite nedbrytbare miljøgiftene som kvikksølv, finnes til og med i arktiske områder på grunn av langtransport av forurensning gjennom havet og luften. Klimagassene påvirker også jorden, og bidrar til global oppvarming. Dette skjer ved at økende mengder klimagasser absorberer varmestråling fra jorda som resulterer i en økende temperatur i atmosfæren. Økt drivhuseffekt vil ha en innflytelse for eksempel ved forsuring av havet, økt gjennomsnittstemperatur i atmosfæren og større mengder nedbør og fuktighet. Vi er likevel avhengig av drivhusgassene for at klima på jorda skal holde seg stabilt. Hadde det ikke vært for ozonlaget i stratosfæren, ville temperaturen på jorda vært omtrent –18 °C, hvor den i dag er omtrent 15°C. Dessuten ville UV-strålingen fra sola vært dødelig om ikke ozongassen hadde absorbert en del av den. Miljøgifter Miljøgifter er større mengder helseskadelige stoffer og kjemikalier på feil sted. Det er mange typer miljøgifter, men de farligste stoffene er de lite nedbrytbare kjemiske forbindelsene, som er svært giftige og kan utgjøre en stor trussel for plante- og dyreliv. Slipper stoffene ut i naturen, vet vi at de vil holde seg der lenge. Det er funnet spor etter miljøgifter i fugler og andre dyr som blåskjell, fisk, til og med isbjørn. Selv om vi kjenner til det potensielle skadeomfanget til noen av disse stoffene, er det en del som har ukjente langtidsvirkninger. Målet er derfor å stanse bruken og hindre spredning av de farligste forbindelser. Blant mangfoldig plante- og dyreliv har de lite nedbrytbare stoffene en tendens til å hope seg opp i næringskjeder. Fenomenet kalles biomagnifisering eller bioakkumulering, og innebærer at høye doser av giftstoffer samler seg i toppen av næringskjeden, altså en stor andel dyr som mennesket er avhengig av. Sistnevnte gjelder opphoping i kroppen over tid. I tillegg har mikroplast blitt et større problem den siste tiden. Det kan ikke regnes som en miljøgift i seg selv, men opptrer som en lite miljøvennlig konsekvens av menneskelig aktivitet og kan påvirke dyrelivet i havet. Plasten inneholder diverse miljøgifter etter produksjonen. Under finner du en oversikt over de vanligste miljøgiftene, hvor de kommer fra, og hvorfor de utgjør en trussel for levende organismer: Bly Bly er et ekstremt giftig og bløtt tungmetall. Grunnstoffet brukes til skjerming mot radioaktiv stråling, i hagleskudd og annen ammunisjon, og har blitt brukt som tilsetningsstoff i bensin, i batterier og ulike typer maling. Tross navnet brukes det ikke bly i blyanter, der man heller har grafitt og leire. Mer om bly Blyforgiftning kan oppstå som både akutt og kronisk (langvarig) skade og “angriper” nervesystemet, nyrer og kan forårsake problemer i blodbanen. Barn er spesielt sårbare for dette. Opptak av bly i fisk og pattedyr skjer under langvarig eksponering, og kan spre seg gjennom fugler som spiser det sammen med småstein og grus, eller mennesker og rovdyr som spiser kjøtt fra dyr skutt med bly-ammunisjon. Grunnet giftigheten har bruken av bly blitt kraftig redusert og tilsettes dermed ikke lenger bensin. Bly har alltid blitt brukt av mennesker og har hatt en viktig rolle for vår utvikling. En meget aktiv kilde til bly er bygninger som inneholder en rekke blyholdige produkter, som for eksempel utvendig maling. Bly er fortsatt brukt i ammunisjon, og utgjør en stor fare for rovdyr som spiser blyholdige kadaver. Bytte som er skutt med blyholdig ammunisjon og som deretter spises av mennesker, er også en kilde til bly. Det er større deler i kjøttet som kan inneholde bly, siden det sprer seg såpass lett i kroppen. Vis mer PCB Polyklorerte bifenyler er en gruppe kjemiske forbindelser som regnes som lite nedbrytbare organiske miljøgifter. De over 200 forbindelsene har blitt brukt som bestanddel i fugemasser, malinger, lim og smøremidler. Det har vært en hyppig ingrediens i industrien siden 30-tallet, og diverse forbindelser har blitt brukt som kjøle- og isolasjonsmiddel i kondensatorer og enkelte vaskemaskiner. Mer om PCB Som de fleste persistente miljøgifter har PCB lang oppholdstid i miljøet, og man har hatt stor spredning av giften i luft, vann og sedimenter verden over. Siden bifenylene er løselige i fett, glir det lett inn i næringskjeden, som fører til biomagnifisering. Eksempelvis er det funnet høye konsentrasjoner i isbjørn som kan ha effekter på deres reproduksjonsevne. Som følge av klimaendringer, sliter allerede isbjørnen med å holde seg stabile, og er ifølge WWF klassifisert som utrydningstruet. På grunn av det potensielle skadeomfanget de kjemiske forbindelsene kan ha, må PCB og PCB-holdige produkter destrueres i spesielle anlegg. Bruken av PCB har blitt regulert både i Norge og internasjonalt. Mennesker får i seg PCB hovedsakelig gjennom mat. For eksempel er det målt i blåskjell i Oslofjorden. Selv om nivåene er høye, har heldigvis forekomsten av PCB i Norge blitt redusert. Statistikk hentet fra Miljødirektoratet viser at nivåene minker generelt sett verden over på grunn av regulerende avtaler på internasjonalt nivå siden 2001. Vis mer Fluorkarboner Noen av miljøgiftene bidrar til at deler av de viktige gassene vi har i atmosfæren forsvinner. Klorfluorkarboner ble brukt i frysere og kjøleskap, og ved utslipp med stor negativ virkning på troposfærens ozonlag. Disse gassene har nå blitt ulovlig i store deler av verden takket være Montrealprotokollen, og man ser en positive resultater av en slik internasjonal avtale ved målinger over tid. Mer om fluorkarboner Fluorkarboner (PFAS) inneholder ikke klor, og brukes til tur- og sportsutstyr som goretex-klær og sko, som flammehemmere og fettavstøtende teflon. De fluoriserte stoffene PFOS og PFOA er fortsatt lovlig å bruke, men et felles europeisk regelverk er under vurdering. PFOA er funnet i både matpapir og annen emballasje med innpakket mat. De er spesielt farlige på grunn av hormonelle og immune forstyrrelser, som har mye å si for kroppens funksjoner. Slike stoffer er fortsatt i bruk og er ekstremt persistente. Vis mer Kadmium Kadmium er et relativt sjeldent og bløtt metall som kan minne litt om bly og kvikksølv. Grunnstoffet brukes oftest som rustbeskyttende belegg på jern og stål og fungerer godt i beskyttelse mot baser og sjøvann. Kadmium har også anvendelser innen kjernefysikken og brukes til skjerming og i kontrollstaver i kjernereaktorer. Akkumulering av kadmium kan skje i både dyr og planter, men den største overføringen til mennesker skjer gjennom mat og sigaretter. Hvis kadmiumforbindelser svelges, leder det sjelden til dødsfall fordi stoffene virker som kraftige brekkmidler. Metallet er klassifisert som kreftfremkallende, kan gi fosterskader, og hos pattedyr kan det gi kroniske nyreskader. Kadmium er et relativt sjeldent og bløtt metall som kan minne litt om bly og kvikksølv. Grunnstoffet brukes oftest som rustbeskyttende belegg på jern og stål og fungerer godt i beskyttelse mot baser og sjøvann. Kadmium har også anvendelser innen kjernefysikken og brukes til skjerming og i kontrollstaver i kjernereaktorer. Akkumulering av kadmium kan skje i både dyr og planter, men den største overføringen til mennesker skjer gjennom mat og sigaretter. Hvis kadmiumforbindelser svelges, leder det sjelden til dødsfall fordi stoffene virker som kraftige brekkmidler. Metallet er klassifisert som kreftfremkallende, kan gi fosterskader, og hos pattedyr kan det gi kroniske nyreskader.