En myr bestående av tre forskjellige lag med en blomst som stikker opp i forgrunnen.

Hvorfor myra er viktig for klimaet

Publisert 12. august 2022 Endret 05. august 2024

Vær kildekritisk! Teksten er over 2 år gammel, og kan inneholde utdatert statistikk.

Myrer er svært viktige for både klimaet og naturmangfoldet i Norge. Myrer kan nemlig lagre karbon og de er rike på planter, insekter og fugler. Faktisk ligger det like mye CO2 lagret i norske myrer som Norge kommer til å slippe ut de neste 66 årene! I tillegg fungerer myra som en svamp! Med klimaendringene ser vi større forekomster av nedbør i Norge. Da er det viktig med myrene ettersom de suger til seg vannet og hindrer at det blir flom. Dessverre har vi mennesker ikke vært så flinke til å ta vare på dem. På under 100 år har vi nordmenn ødelagt en tredel av alle myrene våre. Dette er svært uheldig for klimaet og naturmangfoldet. Vi har mistet mange viktige karbonlagre og mange fugler har mistet hekkeplassene sine. Majoriteten av de ødelagte myrene kommer av at vi har fjernet de for å bruke området til jordbruk og utbygging av vei og hus. Men det er en myrtype som primært er truet på grunn av økt temperatur som følge av økt drivhuseffekt, nemlig palsmyrene.

 

Palsmyrer består av palser som er torvhauger. Alle myrer består av torv, men det som skiller palsmyrer fra andre myrer er at kjernen av disse torvhaugene er frosne grunnet permafrost. At palsene består av fryst torv gjør at denne myrtypen er særlig utsatt for klimaendringer. Etterhvert som vi slipper ut klimagasser så øker gjennomsnittstemperaturen på Jorda, og som konsekvens tiner kjernen i disse palsene. I tillegg kan klimaendringer medføre mer nedbør. Torv får dårligere isolasjonsevne når den blir fuktig. Dermed vil mer av varmen trenge nedover i jordsmonnet. Mer nedbør fører også til mer snø på vinterhalvåret. Snøen beskytter palsene mot den kalde vinterlufta og dermed blir de mindre kalde enn hvis palsene ikke var dekket av snø. Som konsekvens tiner permafrosten fortere.

 

Myrer fungerer som naturlige karbonlagre. Selv om områdene med palsmyr i Norge ikke er store sett fra et globalt perspektiv så er det en betydelig mengde karbon som er lagret i dem. Myr er faktisk den naturtypen på land i Norge som lagrer mest karbon! I myrer går nedbrytingen av organisk materiale svært sakte. Over tid hoper det seg opp delvis nedbrutt materiale av mose, urter, busker og små trær. Det er dette vi kaller torv. Alt organisk materiale består delvis av karbon, og torvet holder på karbonet som det organiske materialet består av. Når palsen tiner kommer det tidligere frosne torvet i kontakt med luft. Da starter nedbrytingsprosessen av det organiske materialet opp igjen og karbonet som har vært lagret under bakken frigjøres til atmosfæren i form av CO2 og metan.

 

Vi har fjernet mange av myrene våre, og det stilles derfor i dag strengere krav til når man har lov til å fjerne dem. Når en myr skal fjernes så må den dreneres. Det vil si at man fjerner vannet som myren består av. Vanninnholdet i myren er en viktig faktor for at torvet myren består av ikke har kommet i kontakt med luft. Når vannet fjernes slipper luft til og nedbrytingen starter. Dette fører til betydelige utslipp av klimagasser til atmosfæren. Derfor er det svært viktig for klimaet at vi tar vare på de myrene vi har.

 

Norges myrer er også viktige for naturmangfoldet vårt. Det er ingen arter som er tilknyttet palsmyrer spesifikt, men det er mange arter som er typiske for palsmiljøet. Vegetasjonen består blant annet av lavarter, dvergbjørk, molter og mose. I tillegg er palsene, dammene og buskene rundt viktige for insektsproduksjon, beitedyr og fugler. Palsmyrene har mange egnede hekkeplasser for fugler og har et variert tilbud av mat for arter med ulike krav. Ettersom palsene tiner og dammene blir mindre vil ikke fuglene komme hit for å legge egg, plantemangfoldet vil bli mindre og beitedyrene vil ha mindre planter å beite av i tillegg til at det vil bli vanskeligere for dem å nå frem ettersom de ikke lenger vil kunne bevege seg på palsene. At palsmyrene tiner og forsvinner vil kanskje ikke alene føre til at arter blir utryddet, men i de områdene hvor det tidligere var palsmyrer vil artsmangfoldet bli betydelig redusert. På norsk rødliste for naturtyper fra 2018 er palsmyr vurdert som sterkt truet. For naturmangfoldet innebærer det at det snart vil være en naturtype mindre ettersom palsmyrene ikke vil kunne bli erstattet i et varmere klima.

 

Kilder

Artsdatabanken (2018). Norsk rødliste for naturtyper 2018. Hentet (dato) fra https://www.artsdatabanken.no/rodlistefornaturtyper

Ellingsen, M., N. (2021, 20. juli). Hvorfor er myr så viktig for klimaet? Hentet 21. juli 2022 fra https://www.nmbu.no/aktuelt/node/35568

Hofstad, Knut (2021, 10. mars). Torv i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 21. juli 2022 fra https://snl.no/torv

NINA. (u.å.). Overvåkning av palsmyr. Hentet 20. juli 2022 fra https://www.nina.no/Våre-fagområder/Miljøovervåking-på-land/Overvåking-av-palsmyr

Sabima. (u.å.). Myra! En hemmelig superhelt. Hentet 20. juli 2022 fra https://www.sabima.no/myra-en-hemmelig-superhelt/



Skrevet av

Johanna Toutain

Tidligere redaksjonsmedlem