Ozon er navnet på gassen O₃ og det er denne gassen det kjente ozonlaget består av. Ozonlaget befinner seg i stratosfæren som ligger 10-50 km over bakken og beskytter livet på jorden mot ultrafiolett stråling fra solen. Ozonlaget er viktig, men ozon kan også virke som en klimagass. Når ozon befinner seg nær Jordens overflate i troposfæren (0-12 km over bakken) kaller vi det for bakkenært ozon. Bakkenært ozon er med på å varme opp jorda. Årsaken til dette er at bakkenært ozon holder på varmen fra sollyset. 

Bakkenært ozon blir dannet i nærvær av nitrogenoksider (NOx), flyktige organiske forbindelser (VOC) og sollys. Ozon lever kun noen uker i atmosfæren, som er relativt kort i forhold til andre klimagasser. Industri og eksos fra biler og annen transport kan påvirke ozonsyklusen og gi økt konsentrasjon av ozon. Dette hender som regel i nærheten av byer på varme dag med mye sol. De høye konsentrasjonene av bakkenært ozon i Norges skyldes hovedsakelig langtransport fra Europa. 

Ozon står for det tredje største bidraget til menneskeskapt drivhuseffekt. Det er kun karbondioksid (CO₂) og metan (CH₄) som gir større bidrag til oppvarmingen av Jorden. I tillegg til å være en klimagass så er bakkenært ozon et miljøproblem. Når ozon befinner seg nær bakken, spesielt i områder med høye forekomster av NOx, så er den farlig både for levende skapninger og vegetasjon. Bakkenært ozon kan blant annet føre til luftveissykdommer hos mennesker og dyr, og det er derfor satt luftkvalitetskriterier for ozon i Norge.