Hva er CO2-ekvivalenter Publisert 22. juni 2022 Endret 09. juli 2024 Vær kildekritisk! Teksten er over 2 år gammel, og kan inneholde utdatert statistikk. Som regel måler vi klimagassutslipp i CO2-ekvivalenter, men hva er egentlig en CO2-ekvivalent? CO2 er den klimagassen som vi mennesker slipper ut mest av. Som konsekvens er CO2 hovedårsaken til global oppvarming. Når vi måler totale utslipp gjør vi det enklere for oss selv ved å regne om andre klimagasser til CO2-ekvivalenter, istedenfor å oppgi utslippene fra de ulike gassene hver for seg. Omregning til CO2-ekvivalenter gjøres ved å gange antall tonn av hver enkelt klimagass med deres globale oppvarmingspotensial i et 100-års perspektiv (kalt GWP100). CO2 er det vi tar utgangspunkt i, så CO2 sin GWP100 er lik 1. Altså er ett tonn CO2 lik 1 CO2-ekvivalent. Metan (CH4) er en klimagass som er mer potent enn CO2. Det vil si at metan klarer å holde på mer varme enn det CO2 kan. Metan kan holde på 25 ganger så mye varme som CO2 i et 100-års perspektiv. Altså er metan sin GWP100 lik 25. Det betyr at ett tonn metan tilsvarer 25 CO2-ekvivalenter. Lystgass (N2O) er mer potent enn både CO2 og metan. Lystgass sin GWP100 er lik 298. Det betyr at lystgass kan holde på 298 ganger så mye varme som CO2 kan i et 100-års perspektiv. Altså er ett tonn lystgass lik 298 CO2-ekvivalenter. Hvorfor tar vi utgangspunkt i et 100-års perspektiv? De ulike gassene har ulik nedbrytningstid. Metan har en halveringstid på rundt 10 år. Det betyr at hvis vi slipper ut ett tonn metan så er det kun et halvt tonn igjen i atmosfæren etter 10 år. CO2 har en mye lengre halveringstid enn metan. Hvis vi hadde tatt utgangspunkt i et kortere tidsperspektiv så vil virkningen av gasser med lavere halveringstid enn CO2 være større. Hvis vi tar utgangspunkt i et 20-års perspektiv så er metan sin GWP20 rundt 80. Altså er ett tonn metan i et 20-års perspektiv lik 80 CO2-ekvivalenter. Per dags dato er det standard å bruke GWP100. Ved å bruke et 100-års perspektiv så får vi målt virkningen utslippene har på global oppvarming på lang sikt. Når vi bruker et lengre tidsperspektiv for å måle virkningen av utslipp så er det klimagassene med lengre levetid i atmosfæren som har størst betydning. Som konsekvens vil man fokusere på å redusere utslippene av gasser med lang levetid. Hvis GWP20 hadde vært standard så ville fokuset vært på å redusere utslipp av potente gasser med kort levetid. Dette ville ført til lavere oppvarming på kort sikt, men på lang sikt ville det ført til mer oppvarming siden det ikke ville vært like stort fokus på å redusere utslipp av klimagasser med lengre levetid. Som konsekvens ville man kun forskjøvet klimaproblemet til fremtidige generasjoner. Hvorfor regner vi om klimagassutslipp til CO2-ekvivalenter? Vi regner om andre klimagasser til CO2 av praktiske årsaker. Det er rett og slett lettere å forstå og diskutere omfanget av utslippene når man oppgir den totale mengden utslipp i CO2-ekvivalenter. Anta at jeg har tre flasker vann: en flaske på 1 liter, en flaske på 3 dl og en flaske på 500 ml. Hvis du spør meg hvor mye vann jeg har, så vil du antageligvis foretrekke at jeg svarer at jeg har 1,8 liter vann totalt, enn at jeg sier at jeg har en flaske på 1 liter, en flaske på 3 dl og en flaske på 500 ml. Kilder Miljødirektoratet. (2019, 28. november). Tabell for omregning til CO2-ekvivalenter. Hentet 27. mai 2022 fra https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/for-myndigheter/kutte-utslipp-av-klimagasser/klima-og-energiplanlegging/tabell-for-omregning-av-co2-ekvivalenter/ United States Environmental Protection Agency. (u.å.). Understanding Global Warming Potentials. Hentet 27. mai 2022 fra https://www.epa.gov/ghgemissions/understanding-global-warming-potentials