I havet er det et mylder av arter og marint dyreliv som lever i samspill og er avhengig av hverandre. Endringer forårsaket av menneskelig aktivitet, som global oppvarming, overfiske og forurensning er en trussel mot dette samspillet og livet i havet. Derfor har det blitt skapt stor debatt når et flertall på Stortinget har blitt enige om å åpne for gruvedrift på havbunnen. Dette omfatter et område på 281 000 km² i Norskehavet og Grønlandshavet, som er 6 ganger større enn hele Danmark. Gruvedrift på havbunnen kan gi store muligheter for Norge med tanke på verdifulle mineraler og økonomisk gevinst. Samtidig har det skapt stor bekymring på grunn av de potensielle konsekvensene det vil ha for marine økosystem og arter.  

Gruvedrift på havbunnen er en ny og omstridt metode for å utvinne mineralressurser og metaller, som for eksempel gull, sølv, kobber, kobolt og sink. Gruvedrift skal foregår i noen av de dypeste havområdene, trolig ved at man bruker undervannsroboter til å skrape opp tynne skroper av metaller fra undersjøiske fjell, eller som sager seg nedover i små, tykke forekomster av mineraler som har kommet opp gjennom havbunnen sammen med varmt vann fra jordens indre. Noen av havbunnsmineralene er verdifulle, og kan brukes i blant annet mobiler, batterier og vindturbiner. Dette er det en økende etterspørsel etter, og derfor kan prisene bli enda høyere i fremtiden. Mineralressurser fra havbunnen kan få en stor økonomisk betydning for Norge, men ingen vet enda med sikkerhet hvor store forekomstene er, eller om det kan bli lønnsomt. Tilhengerne hevder at mineralene fra havbunnen er en viktig del av det grønne skiftet, siden det kan brukes til å lage nødvendig teknologi som solcellepanel og vindturbiner. Motstandere mener derimot at gruvedrift på havbunnen ikke er løsningen.  

Utvinningen av mineraler på norsk kontinentalsokkel har skapt debatt og stor uenighet. Flere miljøorganisasjoner og havforskere stiller seg kritiske til gruvedrift på havbunnen, da det kan ha store konsekvenser for havet og det biologiske mangfoldet. Miljøorganisasjonen Greenpeace er en av de som stiller seg kritisk til gruvedrift på havbunnen, og som mener at behovet for mineraler kan kuttes ned. En studie fra SINTEF viser at det er mulig å kutte behovet for viktige mineraler med 58% innen 2050, med ny teknologi, sirkulær økonomi og resirkulering (Greenpeace, 2023). Pløying av havbunnen med maskiner vil kunne ødelegge leveområder til arter som lever i dyphavet. I havet er det også karbonlagre med CO2 som kan ødelegges av gruvedrift, noe som vil føre til økt havforsuring og utslipp av CO2 til lufta. Nye arter oppdages stadig, og ingen vet hva slags dyr som fortsatt gjemmer seg der nede i det evige mørket. Forurensning, støy og lys fra maskiner som utvinner mineralressursene vil være forstyrrende for det marine dyrelivet. Det er blant annet problematisk for hvaler som er avhengig av lyd for koordinasjon, kommunikasjon og jakt av byttedyr. Vi har ikke nok kunnskap om gruvedrift eller livet i de dype havneområdene til å avgjøre hvordan utfallet av mineralutvinning vil bli. 

Regjeringen i Norge har fått mye kritikk for å åpne opp for gruvedrift på havbunnen, siden de trosser faglige råd fra forskerne. Mange andre land er også kritiske til de norske planene, ettersom det som skjer i våre havområder vil kunne ha stor påvirkning andre steder. Regjeringen har likevel laget en plan som sier at utvinningen ikke vil skje dersom de oppdager at det ikke kan gjøres på en bærekraftig og forsvarlig måte. De vil derfor lage et kunnskapsgrunnlag og gjøre undersøkelser før de eventuelt starter med gruvedriften. Denne planen er fortsatt problematisk siden beslutningen om å åpne for gruvedrift på havbunnen allerede er tatt, før det har blitt sikret nødvendig miljøkunnskap.  

Gruvedrift på havbunnen er en svært omstridt sak, med mange potensielle konsekvenser for livet i havet. For mange fremstår det som at økonomisk vinning og verdifulle ressurser prioriteres over det sårbare naturmangfoldet som lever i havet. Norge er en havnasjon som har høstet av havets ressurser og rikdommer i over 1000 år. Derfor er det mange som er bekymret for at vi i dag ikke prioriterer beskyttelse og vern av havet i stor nok grad for fremtiden.