Global oppvarming er en av de største utfordringene vi har i verden i dag. Temaet dukker stadig opp i nyhetene, og det kan virke stort og overveldende. Betydningen er likevel ganske konkret, og vi har mye kunnskap om hvorfor det skjer og hva det fører til.

Global oppvarming betyr at jordkloden vår blir varmere i et langtidsperspektiv. Det skjer en oppvarming, og den er global, fordi den skjer på hele jorda. Global oppvarming handler kun om gjennomsnittstemperaturen på jorda. Når gjennomsnittstemperaturen øker over tid, fører det til klimaendringer. Klimaendringer omfatter, i tillegg til begrepet global oppvarming, flere ting som ikke kun handler om temperatur. Eksempler på dette er ismengde, nedbør og pH-verdi i havet.

Når vi snakker om den globale oppvarmingen vi ser i dag, snakker vi om økningen i gjennomsnittstemperatur siden førindustriell tid. FN definerer førindustriell tid som perioden 1850-1900, men noen ganger brukes også år 1750 som referanse. Mesteparten av oppvarmingen har uansett foregått siden 1950-tallet. Oppvarmingen skyldes en forsterket drivhuseffekt som følger av menneskeskapte utslipp, og utslippene kommer hovedsakelig fra bruken av fossilt brensel som kull, olje og gass. Siden det også forekommer naturlige svingninger i global temperatur fra år til år, må man se på en tidsperiode over flere år for å se en trend i utviklingen av den globale temperaturen. Global oppvarming er altså ikke det samme som at gjennomsnittstemperaturen på jorda øker fra ett enkelt år til et annet. Det må være snakk om målinger over tid.

Hvordan vet vi at det skjer menneskeskapt global oppvarming?

Det at temperaturen på jorda forandrer seg er ikke nytt. Klimaet på jorda har også forandret seg gjennom alle år. Den endringen vi ser nå er likevel ulik det vi har sett før. FNs klimapanel peker på noen hovedforskjeller mellom dagens situasjon og tidligere oppvarming. For det første skjer dagens oppvarming nesten overalt på jorda. Tidligere har man sett at noen områder har blitt varmere og andre har blitt kjøligere, men nå ser man en mer lik trend over hele verden - at det blir varmere overalt. I tillegg går det uvanlig raskt. Hastigheten på oppvarmingen i dag er høyere enn den har vært de siste årtusener. Selv om jorda har vært varmere før, er det også lenge siden det har vært så varmt som nå. Man må spole rundt 125 000 år tilbake i tid for å finne globale temperaturer som er varmere enn nå. En siste hovedårsak til at dagens endring er spesiell, handler om den globale trenden som ble snudd. Jorda var nemlig egentlig midt i en langsiktig, avkjølende trend. Dagens globale oppvarming har dramatisk reversert denne trenden, noe som ikke kan måle seg med tidligere små svingninger i global temperatur.

En annen viktig forskjell mellom global oppvarming i dag og tidligere temperaturendringer er årsaken til at det skjer. Tidligere har naturlige prosesser ført til temperatursvingninger, mens i dag er endringen tydelig et resultat av menneskelig aktivitet siden førindustriell tid. Men hvordan kan vi være så sikker på dette?

Det er ikke bare menneskeskapte utslipp som påvirker klima, men også andre ting som solinnstråling, havstrømmer og jordoverflatens refleksjonsevne. Flere av årsakene påvirker samtidig, og disse kan forsterke eller svekke hverandre. Klimaskeptikere peker gjerne på naturlig endring i solinnstråling eller solaktivitet som noe vi kan skylde på for økte temperaturer. Faktumet er at det ikke har vært noen vesentlig endring i solas tilstand siden 1950-tallet. Det er derfor ikke grunnlag for å legge ansvaret her. Selv om man vet dette kan det være vanskelig forstå hvordan vi kan være sikre på at det er menneskeskapte utslipp som er hovedårsaken til global oppvarming. Denne kunnskapen får vi ved å se på økningen i konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren.

Blant klimagassene er det CO₂ som bidrar mest til global oppvarming. Konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren har ikke vært så høy som nå på minst 2 millioner år! Dette har vi funnet ut av ved å blant annet analysere prøver av årringer fra gamle trær og iskjerner fra langt tilbake i tid. I tillegg vet vi at klimagasser varmer opp jorda, og at vi slipper ut massevis av dem. Derfor kan man si at det ikke lenger er tvil om at hovedårsaken til global oppvarming er menneskeskapte utslipp, noe FNs klimapanel slår fast i sin sjette hovedrapport. Den er skrevet av over 700 eksperter som har gått gjennom tusenvis av forskningsartikler om klima. Faktisk er det over 99% enighet blant verdens klimaforskere om at global oppvarming er menneskeskapt.

Selv om det kan være vanskelig å oppdage når man titter ut av vinduet her i Norge, opplever vi allerede konsekvensene av global oppvarming nå. Havet stiger og blir surere, og vi får mer ekstremvær. Det betyr økt nedbør for noen, og hetebølger og ekstremtørke for andre. Konsekvensene ser man derfor like mye lokalt som globalt.

Fortsatt nysgjerrig på hvordan vi kan vite alt dette? Les mer på teksten vår om klimaovervåkning. 

Forskjellen på 1,5 og 2 graders oppvarming

Det vi nå ser, er at jordas gjennomsnittstemperatur har økt med 1,1 grader siden rundt år 1750. Med andre ord: vi har nådd 1,1 graders global oppvarming. I Parisavtalen ble landene enige om å prøve å begrense oppvarmingen til under 2 grader, helst under 1,5 grader. Likevel sier forskerne i FNs klimapanel at dersom vi ikke gjør drastiske tiltak nå, er det stor sannsynlighet for at det såkalte togradersmålet ryker. Med dagens klimapolitikk er vi trolig på vei mot over 3 graders oppvarming innen 2100. Men hva er egentlig forskjellen på 1,5 og 2 graders oppvarming? Hva med 3 graders oppvarming? Og hva har det å si for oss? Svaret er at det har ganske mye å si.

Dersom vi overstiger 1,5 grader global oppvarming er det stor risiko for at det skjer irreversible endringer i klimaet som kan føre til kollaps av hele økosystemer. Dette har stor betydning for oss. Vi er helt avhengige av velfungerende økosystemer for blant annet matproduksjon. I tillegg vil alle klimaendringer generelt forverres. Det er lett å tenke at det ikke har så mye å si om vi når 2 graders oppvarming sammenlignet med 1,5 grader. Realiteten er at konsekvensene av 2 grader vil være mye større. Risikoen for kraftig nedbør vil være høyere, og flere vil påvirkes av flom. For å være nøyaktig betyr det 10 cm ekstra havnivåstigning, og 10 millioner flere mennesker vil påvirkes av dette. Samtidig kan opptil 50% flere mennesker oppleve vannmangel. Tap av leveområder til planter og virveldyr vil være dobbelt så stort, og hos insekter 3 ganger så stort. Ved 2 graders oppvarmingen vil nedgangen i verdens korallrev være så stor som 99%, sammenlignet med 70-90% ved 1,5 grader. Det er altså stor fare for at nesten alle varmtvannskorallrev kan bli borte ved 2 graders oppvarming.

Dette viser at selv en økning med en halv grad har mye å si. Da kan man bare tenke seg hva det vil si å nærme seg 3 grader global oppvarming. Det betyr alle disse risikoene, bare forsterket. En stor utfordring er at våre byer og samfunn ikke er rustet for å møte de klimaendringene som følger med, særlig hetebølger. Ved å begrense den globale oppvarmingen til under 2 grader kan vi unngå potensielle konflikter om sårbare ressurser som vann. I Norge opplever vi derimot størst problemer med for mye vann. Her vil økt oppvarming gi kraftigere nedbør som øker risikoen for flom og skred. Økningen i direkte skader fra flom kan bli opptil 4 ganger høyere ved 3 graders global oppvarming sammenlignet med 1,5 dersom byene ikke tilpasses klimaendringer.

Er alt håp ute?

Vi har nå sett mye på hvilke konsekvenser global oppvarming over 1,5 grader vil ha. De er mange og alvorlige, men det finnes håp i engasjement og handling. Det beste tiltaket vil være å unngå global oppvarming til 2 grader, og helst begrense den til 1,5 grader. I teorien er det fortsatt mulig. FNs klimapanel ga i mars 2023 ut en rapport (Synteserapporten) som sier akkurat hva som må gjøres for å få det til. Her slår forskere fast at det fortsatt er mulig å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader hvis vi når netto nullutslipp rundt år 2050. Det krever massive og umiddelbare utslippskutt i alle sektorer, samtidig som vi fjerner CO₂ fra atmosfæren gjennom karbonfangst. Blant de viktigste tiltakene er en overgang fra fossil energi til fornybar energi. Her har Norge som oljenasjon et særskilt ansvar. Vi må i større grad eksportere fornybar energi og fase ut oljeproduksjon. Det er likevel ikke nok å kun gjøre én ting, nå må alle mulige tiltak benyttes. Vi må elektrifisere transport og industri, redusere forbruket vårt og bevare natur. Globale utslipp må nå toppen i 2025, og vi må halvere utslippene innen 2030. Kunnskapen og teknologien som trengs er allerede tilgjengelig, men dette krever at det faktisk tas i bruk av politikerne. Alt håp er altså ikke ute, men det haster.