70 % av jordas overflate består av hav. Havet er viktig av flere grunner; mange arbeidsplasser avhenger av sjødyr, som også er en viktig del av maten vi spiser. Havet er hjemmet til et stort mangfold av liv, og gjennom fotosyntesen tar undervannsplanter opp CO2. Men hvordan blir havet og livet i det påvirket når mennesker slipper ut CO₂ og konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren øker?

Havet tar opp mellom 20 og 30 prosent av CO₂-utslippene våre. Når CO₂ reagerer med vann dannes det karbonsyre, som fører til at flere hydrogenioner frigjøres og gjør havet surere. Jo lavere pH-verdien er, desto surere er det. Siden 1980-tallet har pH-verdien i havet sunket med 0,017 - 0,027 pH-enheter i tiåret. Med andre ord har havet blitt 5% surere hvert tiår. Ettersom sjøvann er basisk med pH 8,1, betyr ikke havforsuring at havet blir surt, men at det blir surere enn det opprinnelig var. Da må artene som lever i havet tilpasse seg et nytt miljø, og det kan være problematisk.

I havet finnes det et salt som kalles karbonat, som er nødvendig for organismene i havet som danner skall eller skjelett av kalk. Som nevnt tidligere, frigjøres flere hydrogenioner når CO₂ reagerer med vann. Disse ionene reagerer med karbonat, som gjør at mindre karbonat er tilgjengelig for organismene som trenger det. Da får ikke organismene bygget seg opp så mye som de trenger. 

Når det er mindre karbonat i havet, vil igjen mer karbonat reagere med hydrogenioner. Det skjer av samme grunn som at det er lett å røre ut litt salt i et glass med vann. Hvis man bare skal røre ut litt salt er det som regel enkelt, fordi vannet er undermettet. Tilsetter man mye mer salt blir vannet overmettet, og det blir vanskelig å røre ut saltet. Ideelt sett er havet overmettet av karbonat. Men når havet blir surere blir det undermettet, og da går kalkskallene i oppløsning, slik saltet i den første saltlaken løste seg opp.

I verste fall kan dette bidra til at arter dør ut. Blant andre er planteplankton og dyreplankton med skall av kalk spesielt utsatt, men flere arter blir påvirket. Plankton er som regel det første leddet i en næringskjede. Hvis det blir færre av dem, vil det gå ut over dyr som er høyere opp i næringskjeden, som da ikke får nok mat. Når havets næringskjeder endres, reduserer det menneskenes mulighet til å drive havbruk og spise sjømat.

Ofte er det flere faktorer som fører til at arter dør ut. For eksempel trues korallrevene av havforsuringen fordi de har skjelett av kalk. Men dersom de dør ut er det ikke havforsuringen alene som er årsaken. Korallrevene trues også av faktorer som forurensning og at havet blir varmere.

Kort fortalt er de menneskelige CO₂-utslippene med på å true en del av livet i havet. Når CO₂ reagerer med vann, blir vannet surere, og saltet karbonat blir mindre tilgjengelig. Dette gjør at dyr og planter med skall av kalk blir skjøre og dør, og påvirker dyrene som er høyere opp i næringskjedene. Et av dem er mennesker; dersom havet blir mye surere reduserer det vår mulighet til å spise sjømat.