Bioenergi med karbonfangst Publisert 03. august 2022 Endret 09. juli 2024 Vær kildekritisk! Teksten er over 2 år gammel, og kan inneholde utdatert statistikk. Et av delmålene til Parisavtalen er at vi skal være klimanøytrale mellom 2050 og 2100. Å være klimanøytral betyr at man ikke har større utslipp enn man klarer å fange opp. For at dette skal gå, må man i praksis ha negative utslipp, altså å fjerne CO2 fra atmosfæren. Du har kanskje lest artikkelen på ungenergi.no om karbonfangst? Det er en teknologi som fanger CO2 som slippes ut av fabrikker, og lagrer det under havbunnen. På den måten kan man få null utslipp fra en fabrikk som i utgangspunktet produserer CO2. Men kan man ta det et steg videre for å få negative utslipp? Ved bruk av BECCS fanges det CO2 fra atmosfæren, samtidig som det utvinnes energi, for eksempel i form av elektrisitet eller varme. Illustrasjon: UngKlima. Med BECCS kan det bli mulig. BECCS står for “Bio Energy with Carbon Capture and Storage”. Altså produserer man bioenergi, samtidig som man fanger CO2-en som slippes ut ved produksjon. Bioenergi er energi, for eksempel i form av elektrisitet eller varme, som er utvunnet av biomasse som trær, mais eller matavfall. Når grønne planter vokser utfører de fotosyntese og tar dermed opp CO2. Ved forbrenning av biomassen slippes den ut igjen, men ved bruk av karbonfangst kan man lagre den under bakken. Totalt sett har man da fjernet CO2 fra atmosfæren. Med andre ord har BECCS negative utslipp. Men hvorfor brukes ikke BECCS i større grad dersom det er så klimavennlig? Årsaken til dette er at det krever store arealer å dyrke biomasse fra bunnen. For å ta opp 10 milliarder tonn CO2 fra atmosfæren må man dyrke planter over 3,5 millioner kvadratkilometer. Til sammenligning er arealet av Norge 385 207 kvadratkilometer - omtrent 9 ganger mindre. Hvor skal vi ta all denne plassen fra? I verste fall kan dyrking av biomasse okkupere jord vi burde bruke på å dyrke mat. Det kan også føre til at man kun planter de mest effektive plantene i forhold til hvor raskt de vokser og hvor mye CO2 de fanger opp. I såfall kan det bli en trussel mot biomangfoldet som allerede eksisterer i skogene. Men dette gjelder arealbruk på land, og løsningen kan være så enkel som å hente biomassen fra havet. På samme måte som planter på land, tar planter under vann opp CO2. Taredyrking i Norskehavet har et potensiale til å fange 3-6000 tonn CO2 i året. Bioenergi trenger ikke å komme fra biomasse som dyrkes spesifikt for energiproduksjon. Man kan for eksempel utnytte matavfall og overskuddsmaterialer (f.eks. flis) som allerede finnes for å få bioenergi! Dette er en mer natur- og klimavennlig måte å produsere bioenergi på fordi man utnytter overskuddsenergi og beslaglegger ikke ekstra arealer. BECCS brukes ikke i Norge enda, men akkurat nå bygges det karbonfangst blant annet på forbrenningsanlegget Klemetsrud i Oslo. En del av avfallet de brenner her er biomasse, og derfor blir anlegget delvis et BECCS-anlegg. Det finnes flere måter å fange CO2 på. Det forskes på hvordan man kan ta klimagassen direkte fra lufta ved bruk av store anlegg eller tårn med vifter. Litt enklere, men mindre effektivt, er å plante større skoger som kan ta opp CO2 gjennom fotosyntesen. Ellers kan det hjelpe å strø knust kalkstein over havet, da kalk binder seg til CO2 når det brytes ned. Baksiden er at det krever mye ressurser, samtidig som gruvedriften og frakten slipper ut klimagasser. BECCS er en av måtene man kan fjerne CO2 fra atmosfæren. Derimot krever det store arealer, og er derfor bare relevant i begrenset skala på land. Ettersom det er bedre plass i havet kan det være relevant å dyrke tare til dette formålet. I Norge vil forbrenningsanlegget Klemetsrud i Oslo bli det første BECCS-anlegget, når det starter med karbonfangst. Dette vil ikke nødvendigvis kreve store arealer, fordi det blir brukt avfall til produksjonen av bioenergi. For å nå Parisavtalens nullutslippsmål er det nødvendig å ha negative utslipp i noen sektorer. BECCS har potensiale til å være et av flere tiltak som fører oss på riktig spor. Kilder Bringslid, M. E24 (2022, 25. mars). Klemetsrud får karbonfangstanlegg til ti milliarder. Hentet 30.05.2022 fra: https://e24.no/det-groenne-skiftet/i/qWd8l0/klemetsrud-faar-karbonfangstanlegg-til-ti-milliarder Doyle, A. Reuters (2014, 26. mars). Extracting carbon from nature can aid climate but will be costly-UN. Hentet 25.05.2022 fra: https://www.reuters.com/article/climatechange-ccs-idUSL5N0MN30420140326 FN-sambandet (2020, 22. desember). Parisavtalen. Hentet 22.05.2022 fra: https://www.fn.no/om-fn/avtaler/miljoe-og-klima/parisavtalen Jortveit, A. Energi og Klima (2020, 3. mai). Ekspertintervjuet: Negative utslipp – hvordan henter vi CO2 fra atmosfæren? Hentet 22.05.2022 fra: https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/ekspertintervjuet-negative-utslipp-hvordan-henter-vi-CO2-fra-atmosfaeren/ Skjermo, J. SINTEF. Naturbaserte klimaløsninger. Hentet 31.05.2022 fra: https://www.sintef.no/ekspertise/ocean/naturbaserte-klimalosninger/ UngEnergi (2022, 12. januar). Hva er bioenergi. Hentet 23.05.2022 fra: https://ungenergi.no/energikilder/bioenergi/hva-er-bioenergi/ Wikipedia (2022, 18. mars). Bioenergy with carbon capture and storage. Hentet 22.05.2022 fra: https://en.wikipedia.org/wiki/Bioenergy_with_carbon_capture_and_storage Hafslund. (2024, 24.mai). Karbonfangst- og lagring. Hentet 18.06.2024 fra: https://celsio.no/oslo-ccs/karbonfangst-det-neste-steget