Et av delmålene til Parisavtalen er at vi skal være klimanøytrale mellom 2050 og 2100. Å være klimanøytral betyr at man ikke har større utslipp enn man klarer å fange opp. For at dette skal gå, må man i praksis ha negative utslipp, altså å fjerne CO₂ fra atmosfæren. Du har kanskje lest artikkelen vår om karbonfangst? Det er en teknologi som fanger CO₂ som slippes ut av fabrikker, og lagrer det under havbunnen. På den måten kan man få null utslipp fra en fabrikk som i utgangspunktet produserer CO₂. Men kan man ta det et steg videre for å få negative utslipp? 

Med BECCS kan det bli mulig. BECCS står for “Bio Energy with Carbon Capture and Storage”. Altså produserer man bioenergi, samtidig som man fanger CO₂-en som slippes ut ved produksjon. Bioenergi er energi, for eksempel i form av elektrisitet eller varme, som er utvunnet av biomasse som trær, mais eller gress. Når grønne planter vokser utfører de fotosyntese og tar dermed opp CO₂. Ved forbrenning av biomassen slippes den ut igjen, men ved bruk av karbonfangst kan man lagre den under bakken. Totalt sett har man da fjernet CO₂ fra atmosfæren. Med andre ord har BECCS negative utslipp. Denne metoden brukes ikke i Norge, men planlegges i Oslo. Der skal forbrenningsanlegget Klemetsrud starte med karbonfangst. En del av avfallet de brenner er biomasse, og derfor blir anlegget delvis et BECCS-anlegg.  

Men hvorfor brukes ikke BECCS i større grad dersom det er så klimavennlig? Årsaken til dette er at det krever store arealer. For å ta opp 10 milliarder tonn CO₂ fra atmosfæren må man dyrke planter over 3,5 millioner kvadratkilometer. Til sammenligning er arealet av Norge 385 207 kvadratkilometer - omtrent 9 ganger mindre. Hvor skal vi ta all denne plassen fra? I verste fall kan dyrking av biomasse erstatte jord vi burde bruke på å dyrke mat. Det kan også føre til at man kun planter de mest effektive plantene i forhold til hvor raskt de vokser og hvor mye CO₂ de fanger opp. I såfall kan det bli en trussel mot biomangfoldet som allerede eksisterer i skogene. Men dette gjelder arealbruk på land, og løsningen kan være så enkel som å hente biomassen fra havet. På samme måte som planter på land, tar planter under vann opp CO₂. Taredyrking i Norskehavet har et potensiale til å fange 3-6000 tonn CO₂ i året.

Det finnes flere måter å fange CO₂ på. Det forskes på hvordan man kan ta klimagassen direkte fra lufta ved bruk av store anlegg eller tårn med vifter. Litt enklere, men mindre effektivt, er å plante større skoger som kan ta opp CO₂ gjennom fotosyntesen. Ellers kan det hjelpe å strø jern eller knust kalkstein over havet. Baksiden er at det krever mye ressurser, samtidig som gruvedriften og frakten slipper ut klimagasser.

BECCS er en av måtene man kan fjerne CO₂ fra atmosfæren. Derimot krever det store arealer, og er derfor bare relevant i begrenset skala på land. Ettersom det er bedre plass i havet kan det være relevant å dyrke tare til dette formålet. I Norge vil forbrenningsanlegget Klemetsrud i Oslo bli det første BECCS-anlegget, når det starter med karbonfangst. For å nå Parisavtalens nullutslippsmål er det nødvendig å ha negative utslipp i noen sektorer. BECCS har potensiale til å være et av flere tiltak som fører oss på riktig spor.