De fleste av oss er godt rutinert på kildesortering. Likevel har du kanskje hørt noen si at det ikke gjør noen forskjell om man sorterer, fordi all søpla uansett blir brent. Dette stemmer heldigvis ikke helt.

Vi bruker avfallet vårt til mye forskjellig. Avfall er en ressurs og har faktisk nytteverdi, særlig om det sorteres rett. Alt stammer til syvende og sist fra jorda selv, og jordas ressurser er ikke ubegrenset. Derfor er det viktig at vi utnytter de ressursene som vi tar og som vi ofte har brukt energi på å produsere. Ved å forlenge levetiden til ulike materialer minsker vi presset på urørt natur. I tillegg sparer det energi og vi sparer klimagassutslipp som kan komme med produksjon av nye varer. For å forstå dette litt bedre, kan det være nyttig å vite hva som faktisk skjer med søpla vår etter søppelbilen har hentet den. 

Dette skjer med søpla vår

I Norge er det ikke lov å sende avfall som inneholder biologisk materiale på deponi. Dette var vanlig før; da ble avfallet dumpet på store avfallshauger (tidligere kalt søppelfyllinger) og det ble værende der til å råtne. Dette slipper ut mye metangass, som er en veldig sterk klimagass, og en del miljøgifter.

Det er altså påbudt med avfallshåndtering av avfallet fra husholdninger. Restavfallet vårt, som ikke kan resirkuleres, blir brent. Dette slipper ut CO2, men til gjengjeld går det til energigjenvinning! Mange steder gir det varmeenergi i form av fjernvarme, som kan varme opp husene våre. Avfallsforbrenningen på Heimdal er et eksempel på dette, og her er det foreslått å få på plass et karbonfangstanlegg som kan redusere CO2-utslippene. Men har du sortert avfallet ditt riktig, blir ikke alt brent!

Matavfallet som kastes i Trøndelag sendes til Ecopro-fabrikken på Verdal hvor det brukes til å produsere biogass. Denne biogassen er det mange av bussene i Trondheim som kjører på! På denne måten erstatter vi en del fossilt drivstoff. Matavfall brukes også til å lage biogjødsel som gir næringsstoffer tilbake til jorda og reduserer bruken vår av kunstgjødsel.

En del av plasten vi sorterer blir resirkulert, og dette reduserer både energibruk og klimaavtrykk fra produksjon av helt ny plast. Plast produseres av råolje eller gass, og utvinningen av dette innebærer store klimagassutslipp. Det spiller altså en rolle om man kaster det ene plastbegeret i feil dunk! Likevel er vi litt for dårlige på å sortere plast i Norge, og en god del havner i restavfallet. Av all plastemballasje fra husholdninger blir omtrent 30% gjenvunnet.

Glassemballasje som er sortert riktig blir til nye glassprodukter, og denne gjenvinningen krever mye mindre energi enn produksjon av nytt glass. Det samme gjelder for metallemballasje. Metall er en svært begrenset ressurs, og klimagevinsten for gjenvinning av aluminium og kobber er særlig god! Dette er metaller som vi har mye bruk for i elektronikk og framover i det grønne skiftet. Faktisk er det slik at både metall- og glassemballasje kan gjenvinnes i det uendelige, noe som er veldig gunstig for oss!

Sortert papp, papir og kartong blir også til nye produkter. Papp lages av trær, og derfor har produksjonen av papp en belasting på skogen. Skogen er hjem til ekstremt mange arter og er i dag under press. Selv om papp ikke kan gjenvinnes mer enn 8 ganger, sparer man likevel mange trær ved å resirkulere papp. 

Klimaeffekt

Det er definitivt mange ting man kan gjøre for klima som har større effekt enn å kildesortere. Men det betyr ikke at vi skal slutte å sortere! Vi vet at sortering av visse materialer har større påvirkning på klimagassutslipp enn andre, og at man generelt sparer CO2-utslipp ved gjenvinning. I praksis bør det være enkelt å kildesortere! Et godt tips dersom du er usikker på hvor noe skal kastes, er å sjekke ut appen sortere.no. Ellers er kanskje det aller viktigste at vi reduserer avfallet vårt og bruker ting så lenge som mulig.