FNs klimatoppmøter, de såkalte COP-ene, holdes hvert år. COP er en forkortelse for “Conference Of the Parties”, som er det klimatoppmøtet kalles på engelsk. Årets klimatoppmøte kalles COP26 fordi det er det 26. årlige klimatoppmøtet som er blitt holdt.

Møtet ble i år holdt i Glasgow i Skottland. Der møttes representanter fra verdens land for å forsøke å løse klodens klimautfordringer. På møtet ble mange av vedtektene fra Parisavtalen diskutert og bygget videre på. Årets slagord var “Keeping 1,5 degrees alive”, som handlet om at vi fremdeles skal forsøke å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Møtet varte fra 31. oktober til 13. november. Dette var ett døgn lengre enn planlagt, fordi landene undertegnet en slutterklæring hvor de ble enige om noen tiltak, og alle landene måtte være enige for at avtalen skulle gjelde. Men hva ble de enige om? Her er noen hovedpunkter:

Kullkraftproduksjon der karbonet ikke fanges opp skal “fases ned”

Opprinnelig var forslaget å “fase ut” bruken av kull, men det ble endret etter innspill fra India, med støtte fra USA og Kina. I tillegg ble det bestemt at pengestøtte som gjør prisen på  fossilt brennstoff unaturlig lav skal fases helt ut.

De rike landenes klimabistand til de fattige landene skal økes

Klimabistand er penger som skal hjelpe utviklingsland i tilpasningen til klimaendringene og overgangen til ren energi. Målet i Parisavtalen var at den totale summen av bistand skulle nå 100 milliarder dollar årlig innen 2020. Dette målet ble ikke nådd. I Glasgow ble det bestemt at landene innen 2025 skal gi dobbelt så mye penger i bistand som de ga i 2019, slik at summen overstiger 100 milliarder dollar per år.

Nye regler for handel av klimakvoter ble fastsatt

Klimakvoter er tillatelser for hvor mye CO² et land eller en virksomhet kan slippe ut. Dersom et land slipper ut mindre CO² enn kvotene deres tillater, kan de selge kvoter til land som planlegger å slippe ut mer enn det deres klimakvoter tilsvarer. Tidligere har det hendt at noen klimakvoter har blitt telt dobbelt opp, og at det dermed kan slippes ut mer CO2 enn det som egentlig er tillatt. Dette blir vanskeligere med de nye reglene.

Du kan lære mer om klimakvoter her: Klimakvoter (UngEnergi.no).

Landene skal oppdatere klimamålene sine innen neste år

Ifølge Parisavtalen skal landene oppdatere målene for kutt i utslipp av klimagasser hvert femte år. Dette blir nå endret til at alle landene skal sende inn mål for utslippskutt i løpet av 2022. 

Er 1,5-gradersmålet fremdeles i live med disse tiltakene? Det er fortsatt mulig å nå, men det krever at landene handler raskt og holder det de har lovet.