Klimakvoter benyttes i et kvotesystem. Et kvotesystem kan brukes til å bestemme hvor store utslipp en kan ha, eksempelvis utslipp en bedrift skal ha, fra systemet sett under ett. Med èn klimakvote, har man “kjøpt seg retten” til å slippe ut ett tonn CO2 (eller andre klimagasser i CO2-ekvivalenter). Målet med klimakvotesystemet er å sette et tak på total tillatt mengde klimagassutslipp. Målet nå, er å senke taket med 2,2 prosent i året fra 2021.

Klimakvoter har siden 2005 vært et av de viktigste virkemidlene for å redusere klimagassutslippene i EU. Siden 2008 har Norge vært med i EUs kvotesystem (EU ETS), og fått utdelt et gitt antall klimakvoter fra EU årlig. Disse skal myndighetene fordele eller auksjonere bort til kvotepliktige bedrifter.

I Norge har vi ca. 130 kvotepliktige bedrifter, disse står for omtrent 40 % av landets CO2-utslipp. 

Kvotesystemet fungerer ved at myndighetene deler ut færre klimakvoter enn bedriftenes tidligere, historiske utslipp. Bedriftene blir dermed nødt til å kutte utslippene sine, eller kjøpe flere klimakvoter av bedrifter som har kvoter til overs. På denne måten vil de bedriftene som greier å utføre utslippskutt tjene penger, ved å selge resterende kvoter til bedrifter som ikke klarer å kutte nok. Bedrifter som ikke greier å kutte like mye som systemet krever, taper penger ved å måtte kjøpe flere klimakvoter. I praksis betaler sistnevnte bedrifter for at andre bedrifter skal kutte utslipp for dem. Norske bedrifter kan kjøpe og selge klimakvoter fritt i alle EUs medlemsland. På denne måten blir utslippskuttene gjort der det er billigst.

Pris og virkninger

Kvoteprisene er hovedsakelig markedsbestemte og bestemmes av tilbud og etterspørsel. Antall kvoter som deles ut og hvor billig bedriften får redusert utslippet sitt er viktige faktorer. Jo færre kvoter, desto dyrere blir kvotene. Desto billigere bedriften får redusert utslippet desto billigere blir kvoten.

Prisen på en klimakvote på EUs kvotemarked har økt eksepsjonelt de siste par årene. I utgangen av 2017 kostet en klimakvote, tilsvarende ett tonn CO2-utslipp, litt over 7 euro. I utgangen av september 2021, kostet en klimakvote i overkant av 64 euro. I 2017 var det likevel andre regler og lavere ambisjonsnivå enn i 2021, men det er tydelig at det har blitt mer lukrativt å kutte utslipp. Den betydelige prisøkningen er mye på grunn av forsterkede mål og lover, som EUs 2030-mål og målet om klimanøytralitet innen 2050.