Vi hører ofte snakk om at mennesker driver med overforbruk, og at det er problematisk for klima og miljø. Faktisk kommer hele 60% av verdens klimagassutslipp fra husholdningers forbruk. Men hva er egentlig overforbruk, og hva kan man gjøre for å begrense det? 

Norge og overforbruk 

Overforbruk defineres gjerne som et overdrevet eller urimelig høyt forbruk. Dette kan for eksempel være at man kjøper mye mer klær enn det man egentlig trenger. Norge er i verdenstoppen på overforbruk, og har det nest høyeste forbruket i Europa, kun bak Luxembourg. En del av problemet er at vi ikke reparerer ting når det blir ødelagt, men kaster det og kjøper noe nytt. Denne trenden ser heller ikke ut som at det holder på å endre seg. I dag er nordmenns forbruk mye større enn det som er bærekraftig og innenfor planetens tålegrense. Dette betyr at vi har et stort forbedringspotensial når det gjelder å redusere overforbruk.  

Bærekraftig forbruk

FNs bærekraftsmål nr. 12 handler om ansvarlig forbruk og produksjon. Dette innebærer at man skal gjøre mer ut av færre ressurser. For å omstille til et bærekraftig forbruk må mange, spesielt forbrukere i Norge, endre måten de lever på. Dette betyr at man begrenser eget ressursforbruk, og at man dermed slutter å produsere så mye avfall. Vi importerer mye varer som klær og elektronikk, og en betydelig del av dette kommer fra det globale sør. Dette bidrar til økte klimagassutslipp og global oppvarming, som gjerne har de største konsekvensene for de fattige landene.  

Overforbruk av klær

Overforbruk av klær er et stort problem i dagens samfunn. Fast-fashion merker som H&M og Zara har en problematisk forretningsmodell, hvor de masseproduserer store mengder med billige klær. Denne modellen forutsetter at forbrukeren skal handle mye og ofte, fordi det stadig lanseres nye billige klær som følger trendene. I tillegg til dette har man ultra-fast fashion merker som Temu og Shein, som promoterer et enda større overforbruk. De masseproduserer billige klær, i et forrykende tempo. Disse klærne er gjerne av dårlig kvalitet, og er ikke lagd for å vare. På denne måten fortsetter forbrukerne kontinuerlig å kjøpe nye klær, og kaster det de har kjøpt tidligere. De store mengdene med klær må ende opp en plass, og mye blir donert til for eksempel Fretex. Problemet er at disse klærne som regel ikke får et nytt hjem her i Norge, og mye ender opp som søppelhauger i andre land. Hele 97% av klærne vi donerer i Norge blir sendt ut av landet. Dette er fordi vi har et høyt forbruk av klær, og kjøper mye nytt fremfor brukt.

I tillegg har influensere stor påvirkning på våre kjøpsvaner, og majoriteten er med på å promotere overforbruk. På sosiale medier legges det stadig ut “hauls”, hvor man viser frem ting man har kjøpt. Dette kan være store pakker med klær fra kjeder som Zara eller Shein, hvor influenserne prøver på klærne og bestemmer seg for om de skal beholde eller returnere de. Disse videoene når ofte et stort publikum, og bidrar spesielt til å påvirke unge til å kjøpe mer. De siste årene har det derimot blitt mer populært å handle klær brukt. Denne trenden gjenspeiles også blant flere influensere, som ofte lager videoer hvor de viser frem gjenbruksklær fra Tise eller Fretex. Selv om dette er en positiv utvikling, er det ikke bare fordeler med disse videoene. De som legger ut “hauls” er likevel med på å skape et kjøpepress, og de promoterer indirekte overforbruk. Mange som påvirkes av disse videoene velger å kjøpe fra billige fast-fashion merker, fremfor å handle brukt. Dette skyldes at det kan være dyrere å handle fra enkelte bruktbutikker eller fordi det kan være vanskelig å finne de samme klærne som influenserne viser frem. Da hjelper det ikke at influenserne selv har kjøpt brukt, når de uansett påvirker andre til å kjøpe mer enn de trenger.  

Matsvinn

Rundt en tredjedel av all mat som produseres blir aldri spist, fordi det kastes eller går tapt. Samtidig lider over 8% av verdens befolkning av sult. I mange hjem kastes det store mengder mat, fordi vi kjøper mer enn vi trenger. Mye mat går ut på dato før man rekker å spise det, eller fordi man glemmer hva man har kjøpt. Det kastes mer enn 450 000 tonn spiselig mat hvert år i Norge, og husholdninger står for rundt halvparten av dette. Dagligvarebransjen er også ansvarlig for store mengder mat som havner i søpla. Matbutikker kaster ofte varer som nærmer seg utløpsdato, eller som har passert “best før”-dateringen. I tillegg blir ofte frukt og grønnsaker som ikke er “pene” nok sortert ut før de når butikkene. De som ser “stygge” ut kastes, selv om det er helt spiselig mat. Restauranter og caféer må også kaste mye mat som ikke blir solgt samme dag. 

En viktig ting å huske på er at “best før”-merkingen ikke betyr at maten er dårlig etter denne datoen. Mange matvarer kan fortsatt spises lenge etter “best før” - datoen. Ved å se, lukte og smake på maten kan man vurdere om den fortsatt er trygg å spise, og dermed unngå å kaste mat unødvendig. I tillegg kan man bruke appen “Too good to go”, hvor man kjøper overskuddsmat til en redusert pris. Dette bidrar til å redusere matsvinn. 

Elektronikk

Elektronikk som mobiltelefoner og PC-er blir ofte byttet ut lenge før det er nødvendig. I gjennomsnitt bytter nordmenn mobiltelefon omtrent hvert tredje år, selv om den tekniske levetiden er rundt fire år. Når det stadig lanseres modeller med nye funksjoner og design, er det kanskje ikke så rart at mange blir fristet til å kjøpe en ny telefon. Samtidig kan reservedeler være dyre eller vanskelige å få tak i. Dette gjør at mange velger å kjøpe nytt fremfor å reparere det de allerede har. I tillegg til dette er mye av elektronikken som lages i dag ikke lagd for å vare lengst mulig. Produktene blir ofte ødelagt fortere enn de hadde trengt, og de er vanskelige å reparere. Det er nesten billigere å kjøpe nytt enn å fikse det man har, noe som fører til et høyere forbruk.  

Det kastes enorme mengder med elektronikk hvert år. I underkant av en firedel av det elektroniske avfallet blir resirkulert, mens den resterende elektronikken havner på avveie. Dette er svært skadelig for miljøet, og fører til at verdifulle metaller og mineraler fra elektronikken ikke kan gjenbrukes. Når elektronisk avfall ikke resirkuleres på riktig måte, kan giftige kjemikalier og tungmetaller lekke ut og forurense naturen. Produksjon av ny elektronikk er i tillegg svært energi- og ressurskrevende, og har stor påvirkning på klima og miljø. Norge er det landet i verden med høyest forbruk av elektronikk og som genererer mest elektronisk avfall. En årsak til dette er at mange har en “bruk-og-kast-mentalitet”, hvor man stadig kjøper nye ting i stedet for å reparere det man allerede har. Dette er problematisk og bidrar til det store overforbruket vårt.  

Tiltak

Det er flere ting man kan gjøre for å begrense eget forbruk. Det finnes mange apper for gjenbruk, som Finn og Tise hvor man kan finne alt fra elektronikk til møbler og klær. Et spesielt godt tiltak mot overforbruk kan være å reparere ting, fremfor å kaste og kjøpe nytt. Sirkulær økonomi baserer seg på dette, og handler om å holde ressurser og produkter i bruk så lenge som mulig gjennom reparasjon, gjenbruk og resirkulering. På denne måten reduseres behovet for å hente ut nye ressurser, og man skaper ikke like mye avfall. Man kan bidra til dette ved å kjøpe færre ting, og ved å prioritere kvalitet over kvantitet. For eksempel kan man unngå å kjøpe så mye fra ultra-fast fashion merker som Temu og Shein, som ofte selger produkter av lav kvalitet. Vi kjøper alt for mange ting, og disse tiltakene kan bidra til å redusere det massive forbruket vårt.  

Bedrifter og myndigheter

I tillegg til det man kan gjøre selv, er det mange betydningsfulle tiltak som kan iverksettes av bedrifter og myndigheter. De kan blant annet gjøre reparasjoner billigere og enklere, slik at flere velger dette fremfor å kjøpe nytt. Bedrifter kan også begynne å produsere produkter som varer lenger, slik at man ikke må reparere eller erstatte ting så ofte. Det er også mange som mener at den norske regjeringen burde fjerne momsen på bruktklær, som allerede har blitt momset den første gangen de ble kjøpt. Det vil si at klær man kjøper brukt gjerne blir momset flere ganger, noe som kan bidra til at det kjøpes mindre klær fra bruktbutikker. Mange bruktbutikker legges derfor ned, fordi de sliter økonomisk. Klærne oppleves kanskje som unødvendig dyre av forbrukere, til å være gjenbruk. Å handle på bruktbutikker burde være et billigere alternativ enn å handle nytt, og dette er noe regjeringen må legge til rette for.  

Videre burde det stilles strengere krav til fast-fashion kjeder, slik at det blir dyrere og vanskeligere for dem å kaste og masseprodusere enorme mengder med billige klær. EU har nylig kommet med et nytt lovverk som forbyr destruksjon av klær og sko som ikke blir solgt. Dette kan bidra til å redusere unødvendig avfall og overforbruk. I tillegg fremmer dette tiltaket en overgang til sirkulær økonomi, hvor ressurser kontinuerlig brukes igjen. I Norge blir kun rundt 3% av alle materialer som brukes resirkulert. Dette skaper veldig mye avfall, og inkluderer store mengder med viktige ressurser som burde gjenbrukes. Det må legges bedre til rette for en mer bærekraftig livsstil, hvor det er enklere og billigere å reparere gamle ting og å kjøpe brukt.  

Forbruket vårt krever store mengder energi, ressurser og areal, samtidig som det bidrar til forurensning og utslipp av klimagasser. Produktene vi kjøper har ofte kort levetid og blir raskt erstattet av nye. Dette skaper store mengder avfall som er vanskelig å håndtere. Nordmenns forbruk av blant annet klær, mat og elektronikk er ikke bærekraftig og må reduseres. Selv om hver enkelt kan bidra gjennom å kjøpe mindre, reparere mer og velge gjenbruk, må også myndigheter og bedrifter tilrettelegge for mer bærekraftig forbruk. Overforbruk er et stort problem som må tas på alvor dersom vi skal bevare naturressursene og sikre en levelig framtid for kommende generasjoner.