Netthandel og retur

Publisert 03. august 2022 Endret 09. juli 2024

Vær kildekritisk! Teksten er over 1 år gammel, og kan inneholde utdatert statistikk.

Med netthandel er det enklere enn noen gang å kjøpe klær, og man er kun et par tastetrykk unna å få nye plagg levert på døren.

Nordmenn kjøper stadig mer klær på nett. Hele 79% av nordmenn mellom 16 og 79 år handlet på nett i 1.kvartal 2021. Den mest populære nettbutikken i Norge er Zalando, hvor halvparten av alle kjøp blir returnert. Men har du noen gang tenkt over hva som skjer med klærne som returneres? Og hvilken påvirkning netthandel har for klima og miljø?

 

Klimapåvirkning

Det anslås at klesindustrien står for omtrent 10% av verdens totale klimagassutslipp. Klesindustrien står altså for mer CO2-utslipp enn fly og skip til sammen. Hvis man tenker på utslipp og bærekraft, ser man vanligvis på produksjonsfasen av klær, men netthandelens retursystem som mange ser på som noe positivt kan ha en negativ effekt. Retur av klær ved netthandel er ofte gratis, men ikke kostnadsfritt for miljøet. Netthandel har ført til mer unødvendig transport og avfall, mye på grunn av enkle og kostnadsfrie returløsninger. Mellom 30 og 40% av klær og 90% av alle lange kjoler som kjøpes på nett, blir returnert. Når et så stort antall av klær som kjøpes på nett returneres, resulterer det i unødvendig emballasjesvinn. I tillegg fører retur til mye ekstra transport, fordi klærne ofte må fraktes lange distanser før de ender opp et sted. Undersøkelser estimerer at man som forbruker kan redusere egen miljøforurensning når det kommer til handel med 7% ved å kun handle i fysiske butikker. 

 

Overforbruk

Vi kjøper alt for mye klær, og dagens overforbruk er skadelig for klima og miljø. Det er grunn til å tro at overforbruket i dag har blitt verre med netthandel. Nettbutikker gjør det veldig enkelt for forbrukere å handle mengder av klær på impuls. Man kjøper klær uten å prøve om de passer, og handler ut ifra et bilde. Dette fører til mange feilkjøp, som ender i retur eller kast. I tillegg resulterer tilbudet om gratis retur ved netthandel i at mange handler flere plagg enn det de har tenkt å beholde eller bruke. Dette kan føre til økt klesproduksjon, uten at det er et behov. Gratis returordninger er ikke utviklet for at man skal kjøpe det samme plagget i flere størrelser for også returnere de som ikke passer. Dette er likevel noe som mange gjør. Gratis retur er et system som utnyttes av forbrukeren, noe som har en negativ effekt for klima og miljø. 

 

Hva skjer egentlig med klærne som blir returnert?

Det gis lite informasjon om hva som skjer med klær som returneres til nettbutikker. Mange tenker kanskje at klærne som de returnerer blir sendt direkte videre til en ny eier, men faktum er at en del bare blir kastet og ender opp på deponier. Dette kommer av at mye av klærne er så billige, at det lønner seg for bedrifter å bare kaste klærne, fremfor å prøve å selge det på nytt. Hvert år genereres over 2 millioner tonn avfall gjennom retur av varer. Dette fører til store fyllinger med klær, som er et alvorlig miljøproblem. Klær inneholder ofte oljebaserte materialer, og har da en nedbrytningstid på 200 år. I tillegg inneholder en god del av alle klærne som produseres i dag, plastfiber. Når klærne da havner på søppelfyllinger, kan mikroplast bli spredd til hav og vann med vinden. Mikroplast i havet har store konsekvenser for det marine dyrelivet og havets økosystem. Det er heldigvis slik at det meste av klær som returneres, selges og blir sendt videre. Dette medfører likevel en del CO2-utslipp, fordi klærne ofte må sendes lange distanser før de ender opp hos noen. På grunn av mangel på informasjon, er det umulig for forbrukere å vite om klærne de returnerer kastes eller selges videre, og hvor skadelig returprosessen er for klimaet. Så neste gang du er i ferd med å bestille klær fra nett, tenk deg godt om; er det virkelig nødvendig?

 

Kilder

Constable, H. (u.å.). Your brand new returns end up in landfill. BBC EARTH. Hentet fra: https://www.bbcearth.com/news/your-brand-new-returns-end-up-in-landfill

 

Ingvaldsen, R. (2020). Fem grunner til at netthandel er lite bærekraftig. BI. Hentet fra: https://www.bi.no/forskning/business-review/articles/2020/06/fem-grunner-til-at-netthandling-er-lite-barekraftig/

 

Igini, M. (2021). The Truth About Online Shopping and its Environmental Impact. Earth. Hentet fra: https://earth.org/online-shopping-and-its-environmental-impact/

 

Kristiansen, R.K. (2022). Dette skjer med klærne du sender tilbake – helt vanvittig. TV2 Hentet fra: https://www.tv2.no/a/14554847/  

 

Myklebost, I.T. & Fjeld, I.E. (2020). Klærne våre fyller havet med mikroplast. NRK. Hentet fra: https://www.nrk.no/norge/klaerne-vare-fyller-havet-med-mikroplast-1.14546787  

 

Pay, B.H. (2021). 4 av 5 handlet på nett. SSB. Hentet fra: https://www.ssb.no/teknologi-og-innovasjon/informasjons-og-kommunikasjonsteknologi-ikt/statistikk/bruk-av-ikt-i-husholdningene/artikler/4-av-5-handlet-pa-nett

 

Regjeringen. (2021). Marin forsøpling og mikroplast: Plastforurensning. Regjeringen. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/forurensning/innsiktsartikler-forurensning/marin-forsopling-og-mikroplast/id2339872/ 

 

Senneset, I. (2019). FN-rapport: Klesindustrien står for større utslipp enn fly og skip. Aftenposten. Hentet fra: https://www.aftenposten.no/norge/i/9vrE8d/fn-rapport-klesindustrien-staar-for-stoerre-utslipp-enn-fly-og-skip

 

Stefansen, A. (2022). På «klesindustriens kirkegård» i Chiles ørken. NRK. Hentet fra: https://www.nrk.no/urix/pa-_klesindustriens-kirkegard_-i-chiles-orken-1.15802311



Skrevet av

Enya Beckstrøm

Går studiespesialisering på Thora Storm