De fleste vet at plast er farlig for miljøet. Dette er blant annet fordi plast ikke brytes ned på samme måte som andre produkter, men deles heller i mindre og mindre biter vi bedre kjenner til som mikroplast. Mikroplast er rett og slett veldig små deler av plast. De er på en størrelse mellom 0,001 og 5 millimeter. Til sammenligning er et typisk sandkorn mellom 0,06 og 2 millimeter i diameter.  Mikroplast blir laget ved at store plastbiter blir brutt ned til mindre biter grunnet tid, slitasje, stråling og vær, eller ved at industrien lager produkter som allerede inneholder små biter plast.  Mikroplast er nesten umulig å fjerne fra naturen. 

Hvert år slippes det ut nok mikroplast i Europa til å fylle mellom 200 og 600 olympiske svømmebassenger – helt utilsiktet. EU-kommisjonen i samarbeid med REACH satt i 2023 et mål om å redusere mikroplastutslipp med 30% innen 2030. Dette har de tenkt til å oppnå ved å forby salg av mikroplast, produkter som med vilje er tilsatt mikroplast, og produkter som frigjør mikroplast når den brukes. Det har hittil blitt holdt fem (2025) forhandlinger om en global plastavtale gjennom FN uten en konklusjon. Her har landene som er med, prøvd å komme til enighet om fremtiden til verdens plastbruk.

Kilder til mikroplast

De vanligste måtene vi blir utsatt for mikroplast på, er gjennom kosmetikk, medisiner og klær, i tillegg til forsøpling. Mikroplast blir blant annet direkte framstilt i kosmetiske produkter og legemidler. Det blir også sluppet ut hver gang vi vasker klær av syntetiske fibre. Forskere antar at mennesker får i seg mellom 0,1 til 5 gram mikroplast i uken. 5 gram er tilsvarende vekten til et bankkort! 

Syntetiske tekstiler er tekstiler laget av olje og utgjør mer enn 60% av dagens tekstilproduksjon. Treningsklær, kjøkkenkluter av mikrofiber, og fleece er tekstiler av syntetiske fibre mange av oss bruker til vanlig. Ifølge Miljødirektoratet, er det anslått at det årlige utslippet av mikroplast fra tekstiler i Norge er på omtrent 1000 tonn. Disse tekstilene slipper ut mikrofiber ved slitasje og hver gang vi vasker dem. Klær og tekstiler laget av naturlige fibre (som bomull) avgir også mikrofiber ved slitasje og vask, men disse er nedbrytbare. 

Mikroplastforurensning kommer også fra kosmetikk. Dette kan se ut som små pellets i kroppspeeling eller plastbiter i tannkrem. I Norge anslår vi at det slippes ut omtrent 90 tonn mikroplast fra kosmetikk hvert år. EUs forbud mot tilsatt mikroplast i kosmetikk trådte i kraft i 2023, og mange produkter er nå i ferd med å fases ut eller er allerede mikroplastfrie. I Norge kan du forsikre deg om at produktene du kjøper er mikroplastfrie ved å se etter svanemerket.

Kunstgressbaner og gummigranulat er Norges nest største kilde til mikroplastforurensing. Gummigranulat er laget av gamle bildekk, og det betyr dessverre at det kan inneholde mange farlige kjemikalier. Tall fra 2020 viser at cirka 6% av granulatet på kunstgressbaner ender opp utenfor banens område. Fra 2031 vil salg av gummigranulat være forbudt i EU. Dette betyr at kunstgressbaner må erstatte gummigranulat med et mer miljøvennlig fyllmateriale når reguleringen trer i kraft. 

Slitasje fra bildekk regnes som den største kilden til mikroplastforurensning på land, og står for hele 40% av utslippene. Bildekk avgir mikroplast ved at dekkene slipes mot veibanen og friksjonen avgir deler fra bildekket til veikanten. Små ting som å justere lufttrykket på bildekkene kan minke slitasjen og bidra til mindre utslipp. 

Det finnes selvfølgelig mange flere kilder til mikroplast som forsøpling, fiskeriutstyr, maling, og lakk fra båter. Forsøpling bidrar med ca. 1000 tonn mikroplastutslipp hvert år i Norge. Fiskeriutstyr er også en stor kilde til mikroplast når det gjelder sjøbaserte utslipp, hvor tap av slikt utstyr er en av de største kildene til plastforurensning i norske havområder. I tillegg bidrar maling og lakk fra båter til mikroplastutslipp ved slitasje av bygninger og skip i form av små plastpartikler. 

Hvorfor er mikroplast farlig? 

Forskere vet fremdeles ikke alle effektene av å ha mikroplast i og rundt oss. Vi får i oss mikroplast gjennom maten vi spiser, luften vi puster og vannet vi drikker uten at vi egentlig er klare over det. Det er flere helseeffekter som blir undersøkt, blant annet endrede reproduksjonsevner, lungesykdommer og kreft. Plast har egenskapen til å tiltrekke seg farlige kjemikalier og miljøgifter, noe som gjør det enda farligere for organismer å få i seg slik mikroplast. Mange av kjemikaliene som er brukt til produksjon er også direkte koblet til flere sykdommer.

Mikroplast kan være veldig farlig for oss, men det er også veldig farlig for natur og dyreliv. I tillegg til at mikroplasten dyr får i seg er full av kjemikaler, så klarer ikke dyr å skille mellom plast og mat, og kan gi dem en falsk metthetsfølelse uten å tilføre noe næring. Dette kan også ha konsekvenser høyere opp i næringskjeden grunnet biomagnifisering av de farlige kjemikaliene som befinner seg i plast. Biomagnifisering er når konsentrasjonen av farlige stoffer blir høyere hos dyr høyere opp i næringskjeden siden det de spiser også har fått i seg miljøgifter. Dette kan gjelde oss mennesker når vi spiser fisk som har spist plankton og fått i seg mikroplast og andre farlige kjemikalier. 

Veien fremover 

Det er mange organisasjoner som jobber med å utforme lover og regler som skal stramme inn plastforbruket. EU-kommisjonen og REACH jobber for å redusere mikroplastutslipp med 30%. WWF jobber med å øke prisen på plast slik at den blir mindre utbredt.

Gjennom FN, skal ulike land forhandle en global plastavtale. Disse forhandlingene har pågått siden 2022, og mange av landene klarer ikke å komme til enighet om rollen til plast i framtiden. Denne plastavtalen kan ha en stor betydning for hvordan vi bruker plast i hverdagen og redusere utslipp av mikroplast. Norge er et av landene som har uttrykt et ønske om strengere global kontroll av plastproduksjon.  

Forskere i Edinburgh har nylig (juli 2025) oppdaget hvordan man kan bruke E. coli bakterier til å produsere paracetamol fra plast. Disse bakteriene ble matet med plastflasker og gjorde dem om til paracetamol. De fleste vet ikke at mange av medisinene vi får i oss til vanlig er laget av olje. Dette gjennombruddet kan åpne mange veier for utslippsfri produksjon av disse medisinene. Vi er fremdeles mange år unna å kjøpe paracetamol laget av bakterier på butikken, men slike oppdagelser baner veien fremover for andre forskere og muligheten til å finne en løsning på dagens mikroplastforurensning. 

Mikroplast er dessverre så lite at det er nærmest umulig å fjerne fra naturen. Ettersom det ikke kommer til å være mulig å stoppe all plastproduksjon i nærmeste framtid, må man ta litt andre grep for å begrense dette utslippet. Som enkeltperson kan man være mer bevisst på hva klærne man kjøper er laget av, og ikke vaske dem unødvendig mye. Man kan være på utkikk etter kosmetikk som har Svanemerket, for å unngå å kjøpe produkter som inneholder mikroplast.