Hva er egentlig sammenhengen mellom mat og bærekraft? Hvordan kan det vi kjøper, spiser  og kaster ha en påvirkning på klimaet? Matproduksjon står for omtrent 25% av de globale klimagassutslippene. Det finnes mange tiltak vi som enkeltpersoner kan ta for å senke denne andelen. 

Det viktig å få fram hva bærekraft egentlig er. Bærekraft handler ikke bare om klimagassutslipp, men også hvor mulig det er å fortsette med det man gjør mange år fram i tid. Da må alle tre dimensjoner av bærekraft være oppfylt: (1) klima og miljø, (2) økonomi, og (3) sosiale forhold.  Bærekraftig mat handler om å produsere mat uten å ødelegge det vi trenger for å produsere maten. Det er lite bærekraftig å samle inn alle eggene til hønene og selge dem, da det vil bety at det ikke klekkes nye kyllinger. I Norge er 8,5% av de nasjonale utslippene koblet til matproduksjon.

I denne teksten nevner vi CO2-ekvivalenter. Les mer om det her.

Sesong

En måte å redusere klimagassutslipp på, er å kjøpe matvarer som er lokale og i sesong. Det er mer miljøvennlig å kjøpe norske jordbær som er i sesong enn jordbær fra en annen del av verden. Dette gjelder derimot ikke nødvendigvis dersom vi er utenfor sesongen, da det krever mye energi å varme drivhus. Det at en råvare er i sesong, betyr at den blir grodd på den tiden av året hvor den får energien den trenger fra omgivelsene. Du kan for eksempel ikke gro jordbær på vinteren, ettersom de krever mye sol og varme.

Transport

Norge dedikerer kun 1% av landarealet til matproduksjon for mennesker, og vi har derfor behov for import av enkelte matvarer. Men når man kjøper enkelte frukt og grønnsaker kan man allikevel ta hensyn til om de er i sesong i Norge eller ikke. Transport er bare en liten del av klimagassutslipp som er forbundet med matproduksjonen. For veldig mange matvarer utgjør transport mindre enn 10 % av de samlede utslippene. Transport av rødt kjøtt utgjør kun 1 % av dens klimagassutslipp. Lokalmat er også en viktig bidragsyter til å forsikre seg om dyrevelferd og naturvern, som er en stor del av bærekraftig matproduksjon. Dette kan forsikres gjennom Norges lover og regler innen matproduksjon. Les mer om kortreist mat her.

Kjøttproduksjon

Kjøtt utgjør kun rundt 12% av den totale mengden mat nordmenn spiser, men står for hele 46% av matutslippene. Tenk at så lite av det du spiser er ansvarlig for så storeutslipp!

I følge helsedirektoratets kostholdsråd  kan rødt kjøtt inngå som en del av kostholdet, men mengden bør begrenses til 350 gram per uke eller lavere. Det er også anbefalt å heller spise sjømat og belgfrukter som proteinkilder. Dette er både bærekraftig og sunt. Fisk har for eksempel betraktelig lavere CO2-utslipp enn rødt kjøtt. Kun 350 gram storfe tilsvarer rundt 10 kg CO2-ekvivalenter. Samme mengden torsk tilsvarer kun 0,7 kg CO2-ekvivalenter.

I realiteten spiser nordmenn i snitt 623 gram rødt kjøtt i uka. Det er omtrent 1,8 ganger mer enn Helsedirektoratet anbefaler. Denne anbefalingen er ikke kun grunnet klimagassutslipp, men også helseårsaker. Rødt kjøtt er forbundet med høyere risiko for utvikling av tykk- og endetarmskreft, i tillegg til høyere risiko for hjerte- og karsykdommer. 

Matsvinn

Har du noen gang opplevd at det er mugg på brødet når du skal til å smøre deg en brødskive? Da har du antakelig kastet brødet i søpla og lagd deg noe annet å spise. Eller kanskje du har fått litt for mye i matpakken og ikke klart å spise opp alt? Nordmenn kaster 450 000 tonn mat hvert år. Globalt kaster mennesker 1,3 milliarder tonn mat årlig. Hvis man antar at en voksen person spiser ca. 2 kg mat hver dag, kan man regne seg frem til at omtrent 1,78 milliarder mennesker kunne dekket sitt årlige matinntak med maten som kastes globalt hvert år. I dag er det en tredjedel av all mat som produseres som blir kastet. Faktisk kan vi i teorien utrydde sult, kun ved å slutte å kaste mat!

Hvis vi som enkeltpersoner klarer å redusere matsvinnet vårt, vil matproduksjonsbehovet minke og dermed redusere klimagassutslipp. Hver husholdning kaster ca. 40,3 kg mat hvert år, noe som kan tilsvare ca. 94 måltider for én person. Den største grunnen til matsvinn er at man glemmer hva man har og at det blir dårlig før man rekker å spise det. Tenk på hva du kan gjøre for å redusere matsvinnet ditt, både som enkeltperson og som familie. Faktisk er det de mellom 40 og 49 år som kaster mest mat. Husk at “Best før” datoen, ikke betyr at produktet er dårlig etter. Ta en regelmessig sjekk i kjøleskapet og tørrvareskapet hjemme for å se om det er noe som står på siste ben som burde brukes i neste middag før det går dårlig.

Bærekraftsmål 

Ett av FN sine bærekraftsmål er: "Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk". Målet om å utrydde sult innen 2030 er fremdeles langt unna; 2,33 milliarder opplevde moderat til alvorlig matusikkerhet i 2023. Det blir produsert nok mat i verden til at ingen skal sulte, men den blir urettferdig fordelt. FN oppfordrer til å redusere matsvinnet og spise mer bærekraftig for å nå disse bærekraftsmålene. 

Hva gjør vi nå?

EU-kommisjonen har satt i gang Food 2030 prosjektet som har som mål å prioritere prosjekter og innovasjon som bidrar til bærekraftig matproduksjon. Dette er et prosjekt som skal dekke hele matsystemet, fra produksjon til distribusjon, avfall og resirkulering. Food 2030 har som mål å støtte innovasjonsprosjekter som fokuserer på ernæring for bærekraftige og sunne kosthold, matsystemer som støtter en sunn planet, ressurseffektivitet, og styrking av lokalsamfunn. Dette er et prosjekt som kan ha stor påvirkning på våre matvalg i framtiden. 

Klimakur 2030 ble introdusert i 2020 og er en analyse av 60 tiltak som skal bidra til å redusere Norges klimagassutslipp. Denne analysen inneholder to tiltak som er spisset mot bærekraftig matforbruk: "Overgang fra rødt kjøtt til plantebasert kost og fisk" og "Redusert matsvinn". Disse to tiltakene er til sammen beregnet å redusere 4,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter i jordbrukssektoren i perioden 2021 - 2030 . Disse tiltakene er analysert i sammenheng med Helsedirektoratets kostholdsråd og tar utgangspunkt i at enkeltpersoner faktisk følger dem. 

Veien videre

Det finnes mange tiltak vi kan ta som enkeltpersoner for å bidra til bærekraftig matforbruk:

1. Se etter sesongbaserte og lokale råvarer. Ved å kjøpe lokalt og sesongbasert bidrar man til bærekraftig matproduksjon. Man bidrar til lavere transportemisjoner og lavere energibruk ved å passe på at frukt og grønnsaker gror i de riktige omstendighetene. 
2. Unngå rødt kjøtt, og bytt det ut med andre proteinkilder. Hold deg til Helsedirektorates kostholdsråd om å spise 350 gram eller mindre rødt kjøtt i uka. 
3. Reduser matsvinn. Husk å sjekke om det er noen produkter som holder på å gå dårlig før man kjøper noe helt nytt. 

Det er mange organisasjoner som jobber for at bærekraft og mat skal gå hånd i hånd, som FN, EU-kommisjonen og Miljødirektoratet. Disse organisasjonene er avhengige av at enkeltpersoner også engasjerer seg i dette temaet og viser interesse for å fortsette med disse tiltakene. Mange av dem er veldig realistiske å gjennomføre, om vi jobber sammen for å gjøre en forskjell!